Lyngshesten kan dø ut

TEMPEREMENT: Hanne Fjerdingby Olsen filmer og dokumenterer dermed hvordan Lyngshesten, her representert ved Picasso, reagerer på ulike utfordringer. Totalt blir over 50 Lyngshester i Troms kartlagt på samme måte.

TEMPEREMENT: Hanne Fjerdingby Olsen filmer og dokumenterer dermed hvordan Lyngshesten, her representert ved Picasso, reagerer på ulike utfordringer. Totalt blir over 50 Lyngshester i Troms kartlagt på samme måte. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hvis ikke antallet føll øker, kan de norske hesterasene dø ut om få generasjoner. Og verst er det for Lyngshesten.

DEL

– Det er rett og slett for lav tilvekst på disse artene, for eksempel blir det nå født bare 60 lyngshestføll per år. I lengden er det for lite til å opprettholde arten, sier Hanne Fjerdingby Olsen.

Hun er forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). I disse dager reiser hun rundt i Troms for å kartlegge Lyngshestens temperament, med tanke på å bruke det i markedsføringsøyemed.

– Mitt fagfelt er i utgangspunktet avl og genetikk, men jeg har jobbet med hest i 14 år. Her i Norge har vi et bevaringsansvar for de norske hesterasene, særlig Dølehest, Fjording og Lyngshest. Mitt mål er å dokumentere og styrke rasenes konkurransefortrinn, sier Olsen.

Kartlegging

Hestemarkedet i Norge er ikke mettet som sådan, all den tid interessen for blant annet konkurranseridning er økende. Likevel er de norske hesterasene på vikende front, og det mener Olsen har å gjøre med at rasenes gode egenskaper er dårlig markedsført.

– Og det er synd, for de norske hesterasene har utrolig mange flotte egenskaper, som gjør dem til gode brukshester nær sagt innen alt. De som bruker for eksempel Lyngshesten aktivt, lovpriser dens egenskaper innen alt fra ridning, kjøring og som terapihest, sier Olsen.

Nordlys møtte henne på Stall Kjærnes i Balsfjord. På ridebanen var det laget flere stasjoner med ulike tester hestene skulle gjennom, fra å gå over en trestokk til å bli utsatt for viftende flagg og bankelyder.

– Målet er å finne noen kriterier for hvordan vi kan definere hestenes temperament. Særlig Lyngshesten har et enestående bra temperament, men vi trenger noen knagger å henge begrepene på. Etterpå sitter vi igjen med noen sett av momenter vi kan bruke for eksempel i utstillingsøyemed, sier Olsen.

Godt lynne

Trenden med at det ikke avles på de norske hesterasene har altså pågått over noen år. Andre hesteraser som ikke er opprinnelig norske, utkonkurrerer våre egne raser. Lyngshestens konkurrent i Nord-Norge er kanskje særlig Islandshest og andre ponniraser.

– Den utviklinga vi ser er bekymringsfull. Lyngshesten står ikke noe tilbake for andre, lignende hesteraser, kanskje tvert imot, sier Olsen og vurderer hvordan Picasso (21) reagerer på det store 17.mai-flagget som viftes foran ham.

Han blunker litt, og lunter deretter rolig videre. Hesteeier og stallsjef på Stall Kjærnes, Inger Gåre, forteller at Picasso har vært i familiens eie i 20 år.

– Jeg har vokst opp med de norske hesterasene, og mitt mål er å ha alle rasene representert på rideskolen. De har et unikt lynne, og kan brukes til alt. Jeg er veldig glad for at dette prosjektet nå er startet, sier Inger Gåre.

Bildetekst 1: FORSKES PÅ: – Vi planlegger å utvikle en egen sport for de norske hesterasene, og dette prosjektet støtter vi fullt ut, sier leder i avlslaget for Lyngshest i Troms, Birgit Nielsen (t.h.). Fra venstre UMB-forsker Hanne Fjerdingby Olsen, Picasso og hesteeier Inger Gåre. (Alle foto: Lill-Karin Nyland)

bildetekst 2: TEMPEREMENT: Hanne Fjerdingby Olsen filmer og dokumenterer dermed hvordan Lyngshesten, her representert ved Picasso, reagerer på ulike utfordringer. Totalt blir over 50 Lyngshester i Troms kartlagt på samme måte.

bidletekst 3: ROLIG: Picasso lurer litt på hvorfor det er 17.mai allerede, ellers reagerer han ikke nevneverdig på det blafrende flagget.

Artikkeltags