Lurer guttene til å kle av seg, før de presser dem for penger

IKT-etterforsker Lill-Anita Torbjørnsen er opptatt av at foreldre også med følge med på hva guttene holder på med i sosiale medier.

IKT-etterforsker Lill-Anita Torbjørnsen er opptatt av at foreldre også med følge med på hva guttene holder på med i sosiale medier. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Tenåringen sitter hjemme på gutterommet og chatter med en utenlandsk jevnaldrende jente via Skype. Etter hvert som de blir bedre og bedre kjent, kler han av seg for henne foran webkameraet. De blir venner på Facebook og det er da det skjer. Gutten får beskjed om at hvis han vil unngå at videoen der han kler av seg blir sendt til alle vennene hans, må han betale 130 euro.

Nei, dette eksempelet er ikke hentet fra en amerikansk film, men fra Salten-politiets bunke med anmeldelser som gjelder barn og uønsket spredning av bilder på nettet. Og det er ikke enestående heller.

Det skriver an.no.

– Vi har hatt noen tilfeller der unge gutter er utsatt for utpressing etter å ha delt videoer eller bilder av seg selv via sosiale medier, bekrefter Lill-Anita Torbjørnsen, IKT-etterforsker i Salten-politiet, til an.no.

– Noen betaler. Andre ikke. Vi etterforsker så godt vi kan, men det er ofte vanskelig når utpresseren sitter i utlandet, sier hun videre.

Låst med kode

Torbjørnsens arbeidsplass er i politihusets øverste etasje. Døra til kontoret er låst med kode – hit kommer ingen inn. Her oppbevares nemlig etterforskningsmateriale som er uhyre sensitivt. Bilder av nakne barn. Videoer av jenter som kler av seg foran kameraet. Gutter som viser penis på Snapchat. I løpet av fjoråret sendte 20.000 norske barn mellom 13 og 16 år et eller flere nakenbilder av seg selv. Det er dobbelt så mange som i 2010. Det er mye fokus på jenter og bilder. Torbjørnsen er opptatt av at vi må være obs på at også gutter er utsatt.

– Vi har eksempler på at gutter har sendt bilde av penis via en app til ei han trodde var ei jente. Mottakeren viste seg imidlertid å være en eldre gutt og bildet ble raskt spredt på skolen, forteller hun.

I dette tilfellet ble episoden ordnet opp i ved at de voksne og barna fikk pratet sammen, men å spre bilder av barn under 18 år til andre – selv med deres samtykke – er straffbart og kan gi flere måneder i fengsel.

«Foreldrene mine har ikke peiling på hva jeg driver med. Ikke at de bryr seg heller, for de tror jo ikke noe galt kan skje. Jeg tror de fleste foreldre tror det beste om barna sine. Så de tror alt er bra da, selv om det kanskje ikke er det.» Jente 16 år

Torbjørnsen er opptatt av at foreldre til barn i denne aldersgruppen må tørre å være litt kjipe.

– Gå inn på telefonen med jevne mellomrom, sjekk alle appene og sørg for at du har barnets koder. Og ta telefon og nettbrett når barnet skal sove, oppfordrer hun.

Men kanskje aller viktigst:

– Mobil- og nettvett bør være en naturlig del av samtalen.

83 prosent av barn og unge i alderen 9–16 har en smarttelefon og 77 prosent bruker internett daglig.

13 årsgrense

På Østbyen skole i Bodø, har de aller fleste egen bruker på et eller flere sosiale medier, selv om appene har 13 års aldersgrense.

– Jeg har privat bruker på Instagram og er venn med foreldrene mine. Hvis noen jeg ikke kjenner tar kontakt, blokkerer jeg dem og sier ifra hjemme, forklarer Hannah Willumsen (11).

Det har Malin Selfors opplevd:

– Jeg fikk melding fra en engelsk mann på Kik, men sletta den og blokka han med en gang.

«Jeg er venn med moren min på Facebook men jeg har fortalt: «Ikke kommenter innleggene mine, ikke kommenter bildene mine. Hold deg helt clean, så kan vi være venner på Facebook.» Jente 15 år

Elevene forteller at foreldrene følger nøye med på hva de foretar seg i sosiale medier.

– Mamma er inne på Instagram-kontoen min stadig vekk. Det er litt irriterende, men jeg skjønner jo hvorfor hun gjør det, sier Tobias Ingebrigtsen (11) men understreker at.

– Hun har forbud mot å kommentere noe!

Erik Fossum (11) synes «overvåkningen» kan bli litt vel mye.

– Det er greit hvis de spør først, men man må vel få ha noe privat? Spør han seg.

Mer positivt

Han synes det er mer positivt enn negativt med sosiale medier.

– De voksne overdriver og er livredde for alt mulig. Hver gang de skal fortelle om noe galt som kan skje, bruker de det aller verste de kan komme på som eksempel.

Vegard Ovesen er den eneste som ikke bruker verken Kik, Instagram eller andre sosiale medier.

– Men det er ikke fordi jeg ikke for lov, men på grunn av at jeg har så dårlig telefon, forklarer han.

I Bodø kommune er holdningsskapende aktiviteter på nett nedfelt i IKT-læreplanen. Hvert trinn har egne mål i digital dømmekraft. På Østbyen skole begynner de med undervisning i digitale medier på både mobil og nett allerede på tredje trinn.

IKT-veileder Rune Nilsen forsvarer den tidlige innsatsen:

– Ungene vet nye mer enn vi tror. Ved å lære dem om bruk og konsekvenser fra ung alder, kan vi lettest dyrke fram ungdom med digital kompetanse.

Nettvett

Men det er ikke bare barna som får opplæring fra ung alder. Nettvett og mobilbruk er også et tema på foreldremøtene fra tredje trinn.

– Alder på barn som har egen smarttelefon og er på sosiale medier presser seg stadig nedover. De fleste har aldersgrense 13 år og elevene har ikke lov til å bruke dem på skolen. Likevel; når vi vet at de er så mange som får lov hjemme, er vi nødt til å ta opp aktuelle problemstillinger på skolen fordi konflikter på hjemmebane har en tendens til å forplante seg til skolen, forklarer Nilsen.

Helsesøster Elin Nilsen holder grupper på tredje- og sjettetrinn med ulike temaer.

– Til de yngste barna fokuserer vi mye på språkbruk, mobbing, tar opp eksempler på ting som kan misforstås og går gjennom hvilken type informasjon man ikke skal gi til fremmede, forklarer hun.

– Det er også viktig for oss å lære dem at de ikke skal legge til noen de ikke kjenner, legger hun til. Når barna blir eldre, er bildedeling og mulige konsekvenser blant temaene.

«Folk legger ut mye drøyere bilder av seg selv på Snapchat, det blir borte etter noen sekunder. Det er mange gutter som lurer jenter til å ta bilder der de er lettkledde og så tar de screenshots og sier «du får aldri det igjen». Gutt (14)

Snapchat, den populære kortbildedelingstjenesten, har trolig mye av skylda for at ungdom blir dristigere og dristigere når det gjelder å kle av seg foran kameraet.

Men selv om du setter visningstiden til bare et par sekunder, kan du ikke være sikker på at bildet forsvinner. Foruten å ta skjermbilde, finnes mange apper som er designet nettopp for å omgå Snapchats visningstider. For eksempel «Quick save»: Åpner mottakeren snap-en i Quick save, blir den ikke bare lagret, men kan åpnes på nytt og på nytt og til og med videresendes til andre. Alt dette uten at du som avsender engang får beskjed om at bildet er åpnet.

Sjetteklassingene på Østbyen er fullstendig klar over at «snap-er» ikke blir borte.

– Det er mange som tar «screenshot», eller bilde av skjermen med en annen telefon, sier Tobias.

– Da kan man lagre det på telefonen og sende det videre på enten Instagram eller Kik, forklarer han videre.

Uønsket spredning av bilder eller video ligger på tredjeplass når deg gjelder henvendelser til Slettmeg.no.

– Og 34 prosent av har med nakenhet å gjøre, forteller Hans Marius Tessem.

Han er seniorrådgiver hos Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og får daglig henvendelser fra fortvilte nordmenn som mener at private bilder er kommet på avveie.

Men:

– Over 60 prosent av henvendelsene kommer fra voksne over 26 år. Barn og unge er faktisk mye bedre på «privacy» enn foreldregenerasjonen og svært opptatt av å beskytte profilene sine. Bare se på statusoppdateringene deres. Det er svært få av dem som er offentlige og de kommuniserer aller helst i lukkede grupper eller en-til-en-samtaler, sier han.

Likevel:

– Det er hard internjustis blant dagens barn og ungdom, spesielt når det gjelder bildedeling. Deler du et bilde, må du bare regne med at det blir delt videre, legger han til.

Fitfager

Lotte Cornelia Ninja Fagerheim driver bloggen Fitfager, en av Norges mest leste. Hun viser mye hud og deler mye av seg selv til veldig mange, men ble litt satt ut da hun plutselig fant et nakenbilde av seg selv på Nettavisen, et bilde som var sendt til noen «snap-venninner» på kødd:

- En av mottakerne la dette bildet på bloggen sin og derfra ble det plukket opp av Nettavisen. I ettertid har jeg blitt mer forsiktig med hva jeg sender fra meg av bilder. Jeg tenker sånn at det du sender fra deg, må du nesten forvente at deles videre på en eller annen måte, advarer hun.

Fagerheim understreker at hun har ryddet opp med personen som delte det aktuelle bildet og ikke bærer nag. Bodø-bloggeren har også mottatt et bilde av en splitter naken gutt og blitt bedt om å poste det på bloggen sin.

-Sånne henvendelser gidder jeg ikke engang å svare på. Det var garantert noen som ville drite ut vedkommende, sier hun.

«Mange voksne har fordommer mot internett og tenker internett bare er negativt. De tenker at ungdommer ikke gjør noen ting når de har internett og mobil og at vi blir helt oppslukt. Jeg tenker at internett kan brukes til mye positivt og bra, det gjør i alle fall mitt liv veldig mye enklere!» Jente 14 år

Tessem mener det er viktig at de voksne ikke overreagerer, men heller bruker tid på å sette seg inn i hvordan de ulike appene fungerer.

– Det er ganske paradoksalt at vi er villige til å stå ute og fryse i tjue minus mens poden er med på skirenn, men ikke gidder å laste ned Snapchat, sier han.

Han advarer mot å overvåke, men vil ikke aldersbestemme barnas rett til privatliv.

- Dette er modenhetsbetinget. Så klart man bør følge med, men jo eldre man blir, jo mer privatliv har man krav på. Når det er sagt, er det naivt å tro at «nå har jeg lært opp ungen min og nå kommer den aldri til å gjøre noen dumt på nettet». Man kan utstyre dem med en del verktøy og sunn fornuft, men man kan ikke beskytte dem mot alt. Derfor er det også viktig å beholde takhøyden, slik at det er rom for å si ifra dersom noe likevel skulle gå galt, understreker han.

«Stort sett klarer unge seg veldig bra i den digitale sosiale verden og de er selv opptatt av at ikke bildet blir svartmalt».

Slik oppsummeres barn og unges bevissthet rundt egen nettbruk i Redd Barna-rapporten «Alt skjer foran skjermen».

Verktøy

Men selv om ungene er gode på hvordan verktøyene fungerer og ganske intuitivt vet hva som skjer med det de legger ut, mangler de livserfaringen til foreldregenerasjonen. Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier.

– Man kan sammenligne livet på for eksempel Instagram med livet i et hvilket som helst barne- eller ungdomsmiljø i det virkelige liv. Der er mye gøy og lærerikt, men hvor godt miljøet er, avhenger av hvor mange voksne som figurerer i kulissene og som bryr seg, sier rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen og utdyper:

– Lar man 30 SFO-barn styre seg selv en hel dag, blir det lett kaos. Det er ikke noe annerledes i sosiale medier. De «gode» appene har filter som kan sile ut mobbing, muligheter for å rapportere eller anmelde og voksne administratorer som kontinuerlig følger opp brukerne og gir respons. De «dårlige» har for lite oppfølging og lar barna få styre seg selv, forklarer hun.

Hun synes det er vanskelig å vurdere de ulike sosiale medie-appene opp mot hverandre, fordi alle kan brukes både positivt og negativt. Men det er likevel et par stykker som Barnevakten – på bakgrunn av mange negative henvendelser – advarer mot:

– Ask.fm, ofte referert til som «mobbeappen», er det lite positivt med. Vi er også skeptiske til chatteapp-en Kik. Dette er en veldig «åpen» app og vi er blitt kontaktet om en del svært upassende henvendelser overfor barn på Kik.

De mest brukte sosiale medier – appene har minimum 13-års aldersgrense. Barnevakten vet at de brukes av veldig mange yngre også, men anbefaler foreldre å respektere appenes vilkår og betingelser, spesielt der man må logge inn med fødselsdato..

– Men vi ser jo dilemmaene foreldre står overfor og argumentene deres er ofte gode. Til sjuende og siste er det opp til foreldrene å si ja eller nei, påpeker Tønnesen, men forteller at det kommer stadig flere tjenester tiltenkt de yngre på markedet:

– Kuddle er barnas Instagram, helt nytt utviklet av norske foreldre. Momio har vært på markedet siden mars og kaller seg barnas Facebook. De danske utviklerne jobber tett med Kripos, er nøye på sikkerhet og tar foreldres tilbakemeldinger på alvor, sier hun og avslutter:

– Høsten er her og i takt med at det blir mørkere og mørkere, vil barna bruke mer og mer tid på nett, mobil og spill. Det er lurt å ta samtalen og bli enig om hvilke rammer som gjelder for bruk av sosiale medier og spilling så fort som mulig.

Artikkeltags