Gå til sidens hovedinnhold

Lojalitet og maktsyke i Shakespeare-klassiker

Artikkelen er over 7 år gammel

Regissør Hilda Hellwig elsker de store spørsmålene. I «Kong Lear» går hun løs på makten og lojaliteten. Heftig, ifølge teatersjefen.

Sist Hellwig gjestet Hålogaland Teater satte hun opp August Strindbergs «Et drømspill». Nå er teatersjef Nina Westers mentor og regiprofessor fra tida på Dramatiska institutet i Stockholm tilbake. På oppfordring.

– Da jeg kom hit til HT var det et ønskemål fra hele huset å få Hedvig og hennes kunstneriske stab tilbake. Vi satte oss ned for å finne ut hvilket stykke vi skulle sette opp, og landet på at vi ville gjøre et stort verk – «Kong Lear», sa teatersjef Wester på gårsdagens pressevisning.

Brutal og feministisk

Og la til at hennes bestilling til regissøren var ei oppsetning som skulle være midt i samtida vår, være brutal og også gjerne være litt feministisk.

– Det oppdraget kasta Hellwig seg over med glupskhet og hun har skapt et ganske brutalt, heftig og modig verk. Spesielt heftig er det som skjer i samtida vår akkurat nå som handler om Ukraina, om Russland, om Syria, om Palestina. Det er midt i samtida vår og desto viktigere er det at vi setter lupen på disse tingene, sa Wester.

Hilda Hellwig forteller at hun elsker å jobbe med idéinnhold. Store tanker, filosofiske, etiske spørsmål. Og ofte setter hun opp store verk. I 2000 var det Ibsens «Keiser og Galilæer», som ble Hedda-nominert.

Hvor går vi?

– Fem timer. Alle sa det var uspillbart. Men det var utrolig interessant! Og nå i vår var det hele «Faust». Hvorfor? For å diskutere og belyse viktige tema. Ikke engang i kirka diskuterer vi lenger temaer som «Hvor er vi på vei?». Så dette er en måte å diskutere de store spørsmålene, sa Hillweg fra scenekanten.

Ifølge regissøren handler «Kong Lear» om å ville ha makt, men ikke ansvar.

Evig vinter

– De som tror at dette er et generasjonsdrama, tror feil. Dessverre. Den nye generasjonen er eksakt lik den gamle. Man vil ha alt, men er ikke villig til å være lojal. Konflikten mellom de lojale og de maktsyke, det er basiskonflikten. Og selv om vi ikke kan se den utrolig vakre naturen utenfor her, fordi vi er innestengt her, så har hele teamet drømt om å iscenesette et landskap som gjenspeiler følelsen i stykket – det er evig vinter og det fantastiske lyset minner oss om det vi ser i havet utenfor.

«Ikkje gjør mæ sinnssjuk!»

Det er kongen sjøl i Kristian Fr. Figenschow jr. sin skikkelse som tordner mot sine døtre på scenen. Kongen som begynner å bli en gammel mann og vil overgi ansvaret for sitt store rike til sine tre døtre. I en kald verden der følelsene flyter uhemmet. Og enten ordene slynges eller hviskes fram på Scene Vest, så er det lyriker og forfatter Morten Wintervold som har oversatt og gjendikta Hillwegs Shakespeare-bearbeidelse til nordnorsk.

Oxford-nordnorsk

– Han har brukt et veldig enkelt språk, et litt moderne språk. For eksempel når han skriver «d e t», så skriver han bare «d», litt sms-aktig, det e blir en egen rytme ut av det som er spennende.

– Hvorfor skal folk komme og se «Kong Lear»?

- Shakespeare får man ikke se for ofte sjøl om det spillet rundt omkring i hele verden hver dag 365 dager i året. Men skal man se det i Nord-Norge og i Tromsø må man benytte sjansen. Det blir en heftig utgave av «Kong Lear». Så kan man heller dra til London og se det på oxfordengelsk etter at man har sett det på oxfordnordnorsk.

– Så er det vel ikke så ofte man får spille kong Lear heller?

– Nei, men – og det mener jeg, det høres kanskje litt flåsete ut, men jeg spiller tittelrollen, ja, men det er de andre som spiller hovedrollen.

Kommentarer til denne saken