Gå til sidens hovedinnhold

Legene mente hun måtte slutte å jobbe – men Randi (51) overvant sykdommen og nådde målet sitt

Artikkelen er over 8 år gammel

17 år etter at Randi Danielsen (51) fikk påvist Bekhterevs sykdom, sto hun på toppen av Afrikas høyeste fjell.

– Man må ha mye viljestyrke. Også må man sette seg små mål, slik at man får en skikkelig «yes!»-følelse når man klarer det.

Det sier Randi Danielsen (51), nestleder i Bekhterevsforeningen i Troms og omegn. Hun fikk påvist den revmatiske sykdommen Bekhterevs da hun var 30 år, men hadde da hatt problemer med smerter i ryggen og bekkenet allerede fra 17-årsalderen.

Sykdommen skaper en betennelsestilstand i ledd, derfor er stivhet og smerter særlig i ryggen vanlig. Det samme er sykdomsfølelse og tretthet. Da Danielsen fikk påvist Bekhterevs, hadde mange år med sykdommen slitt på leddene allerede.

– Ville ikke bli ufør

Legene mente hun måtte holde seg i ro og slutte å jobbe. Men Randi ville det annerledes.

– Det å ha noe å gjøre, et arbeid, var viktig for å holde meg i gang. Jeg ønsket ikke å bli ufør, sier Danielsen.

Førskolelæreren tok istedet en administrativ jobb – og arbeider fortsatt i 100-prosentstilling.

Men jobb og å være mamma tok en lang periode kreftene til Randi. For Bekhterevs-pasienter er det viktig å trene kondisjon, styrke og hvordan å puste riktig. For Randis del tillot ikke ryggen henne å trene tungt i det hele tatt.

Det var inntil hun fikk biologiske medisiner i 2002, som tok vekk den verste smerten.

– Endelig kunne jeg gjøre ting jeg hadde lyst til, bruke energien på noe annet enn det man må gjøre til daglig, sier hun.

I kombinasjon med behandlingsreiser og jevnlig aktivitet, bedret helsen seg betraktelig.

Nå Kilimanjaro

Randi bestemte seg noen år senere for å ta steget helt ut. Hun hadde aldri vært på en fjelltur før, men nå ville hun nå toppen av Afrikas høyeste fjell: Kilimanjaro.

Sammen med en venninne reiste de til Tanzania i februar 2009. Der ventet en fem dager lang tur, til toppen av Kilimanjaro. Men Randi greide det, selv om hun så mørkt på det en stund.

– Det var noen ganger der jeg tenkte «jeg kan jo bare si at jeg har vondt i ryggen. Alle forstår det, så slipper jeg». Men jeg bestemte meg for å fortsette.

– Hva tenkte du da du sto på toppen?

– Jeg tenkte: Yes! sier hun og ler.

– Det var en helt spesiell følelse. Å klare målet jeg hadde satt meg var fantastisk.

Danielsen mener man oftere burde «snakke seg selv opp». Si positive ting til seg selv, slik at man gjennomfører og får til det man vil.

– Det gjelder enten du er frisk eller syk. Viljestyrken og motet må være der. Man må finne noe man har skikkelig lyst til å gjøre, og så motivere seg selv til å klare det.

Heiagjeng

Å nå mål og framsnakke seg selv skal Danielsen snakke mer om i et foredrag under konferansen «Nasjonal nettverkskonferanse – Revmatologisk rehabilitering» i regi av UNN førstkommende tirsdag. Noe av det hun skal si, er at det er viktig å få riktig veiledning/rådgivning når man blir syk.

– Helsevesenet hjelper til med å se mulighetene man har med å leve med en revmatisk sykdom. I tillegg trenger man en heiagjeng. Min familie og mine venner har vært min heiagjeng, de har stått på og vært tålmodig med meg hele veien.

– Også må man tørre å si til andre at man er plaget. Omgivelsene ser det ikke nødvendigvis på deg, sier hun.

Danielsen mener kunnskapen om særlig Bekhterevs har blitt mye større i løpet av de årene som har gått siden hun fikk diagnosen.

– Forskningen har kommet langt, medisinene virker bedre i dag og fokuseringen på trening og fysisk aktivitet gjør at mange får mulighet til å være i arbeid og annen aktivitet.

Kommentarer til denne saken