Lars Osterland og er fra Leipzig i Tyskland. 1. februar 2012 satt han i en gammel VW transporter sammen med to pønkere på veien fra Leipzig til Barcelona i Spania. Et ødelagt vindu sørget for frisk luft og lave temperaturer under ferden.

En dag seinere satt han føttene på bakken på spansk jord og tok det første skrittet, sørover, mot Gibraltar.

Det var her i Barcelona, der hannes fottur begynte som skulle føre han i 9 måneder gjennom 9 land og etter 9000 km skulle ende der målet var satt fra første dag - ved Nordkapp.

Tiet stille om turen

- Nordkapp, det var bare et ord i Spania, smiler han. - Jeg visste jo ingenting.

Han visste heller ikke om han ville klare å gjennomføre fotturen. For å unngå forventningspresset hos venner og familie valgte han en enkel strategi - han tiet stille.

- Først etter en måned ringte ringte jeg mora mi i Tyskland og fortalte om prosjektet. Hun var glad for å høre hvor jeg var hen og hvordan jeg hadde det. Selvfølgelig var hun bekymret for meg men samtidig forsto hun at det var denne turen jeg trengte.

Penger hadde han lite av og så gikk han inn i en sportsbutikk og kjøpte noe utstyr som han hadde råd til, en sovepose, sko og litt småtteri. Etter 200 euro var lommeboka tømt.

Så dro han.

Ingen negative erfaringer

Nordlys møter han i Meistervik i Malangen. Kaffekoppen er tømt og for en gangs skyld streifer blikket hannes over Balsfjorden mens han husker tilbake.

Til tross for at Lars reiste uten penger, levde han etter faste prinsipper. Han ville aldri stjele og aldri tygge og fulgte bestandig lovene i de forskjellige landene.

Istedenfor samlet han tomflasker som han fant langs veiene og klarte seg med lite penger. Før han seinere skulle finne et gammelt telt på Dovrefjell sov han under åpen himmel med vinden i ansiktet og stjernehimmelen som tak. Han ble invitert av folk langs veien og ble utelukkende møtt med velvilje og vennlighet. I Danmark fikk han en gassbrenner i gave som skulle bli sin beste venn da høsten tok inntog i Norge til et seinere tidspunkt. Under hele turen forandret menneskebildet hannes seg betydelig.

- Den beste erfaringa jeg hadde underveis er at jeg aldri opplevde noe negativt. Møtet mitt med menneskene var helt fantastisk. I Sverige traff jeg på en forretningsmann i gata som jeg snakket sammen med ei stund helt til han plutselig trakk en 1000 kroner-seddel ut av lomma og ønsket meg god tur. I Norge låste en prest opp kirka for meg midt på natta og på Buktamoen i Troms kjøpte en trailersjåfør mat til med da han fikk se at jeg lette etter tomflasker. Denne velviljen var absolutt den største overraskelsen underveis.

Overnatter i forlatte fjøs

Siden temperaturen sank på høsten og vinterværet endlig holdt inntog i Nord-Norge hadde han begynt å overnatte i forlatte bygninger eller fjøs.

Teltet han hadde funnet tidligere duget ikke for nordnorske forhold.

- Under hele turen i Norge fikk jeg høre at folk blir mer og mer åpne jo lenger nord jeg kommer. Dessverre har jeg opplevd to-tre kjedelige episoder de siste dagene da folk møtte meg med redsel og mistillit. Paradoksalt nok har dette skjedd for allerførste gang under hele turen og i tillegg nå når været slår om og jeg virkelig har bruk for litt hjelp på de siste milene mot målet.

Ni lange måneder

Siden februar har han lagt bak seg 8.450 kilometer til fots. Nå nærmer han seg avslutningen på det som han kaller sitt hittil største eventyr i livet.

Med en hastighet på omtrent 30 kilometer om dagen, regner han med å nå målet sitt innen to uker.

Samtidig er han veldig opptatt av å lytte til folk og ikke ta noen sjanser. Siden været har slått om nå er han innstilt på å måtte bruke buss noen passager fram for å gå langs den trange men likevel sterkt traffikerte E6. Han er også blitt advart om å ikke ta sjanser ved Kvænangsfjellet og nord for Alta. Slike tips setter han stor pris på.

Hva sitter han igjen med etter den lange turen på ni måneder?

- En masse gode erfaringer! Jeg har funnet gleden tilbake, følelsen av å leve. Faktisk kan jeg ikke beskrive hva det verste måtte være jeg har opplevd underveis siden utelukkende alt har vært mye, mye bedre enn de siste ukene i Tyskland før jeg dro. Det er en fantastisk følelse å vite at jeg har gjort dette kun med beinene mine og hvis jeg har lært noe så er det å være åpen, ikke la seg påvirke av fordommer, være realistisk men ikke naiv og takke for alt, hver eneste dag. Når jeg kommer tilbake håper jeg at jeg ikke tar alt for gitt igjen men bevarer meg det minnet om hvor anderledes livet kan være når man bærer alle eiendeler sine på ryggen, hvor godt det er å ha gode mennesker rundt seg. Jeg har hatt det bra med å gå, ville se virkeligheten og nå vil jeg fortelle om den.

Planlegger bok

Lars sitter ved bordet og skriver dagbok. Nesten 6 bøker har han fylt på turen, 500 ord per side, 80-100 sider per bok.

Han stopper opp og regner litt på det, omtrent 300.000 ord hittil.

Når Lars kommer hjem planlegger han å skrive bok om ferden sin. Eventyret er spennende men samtidig ønsker han å vise at enhver person har samme mulighet.

- Man trenger ikke dyrt utstyr og sponsor. Det er ikke viktig å blogge om turen og presentere seg foran filmkamera. Jeg vil vise at dette går an helt enkelt uten store kunnskaper i det hele tatt. Det som teller er hvilken innstilling man har, jeg kan jo ikke en gang fiske!