Krevde ti ganger så mange liv som antatt

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 krevde ti ganger så mange dødsofre enn det som til nå har vært kjent. Det kommer frem i forfatter Arvid Petterson nye bok om Norges største krigstragedie.

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 krevde ti ganger så mange dødsofre enn det som til nå har vært kjent. Det kommer frem i forfatter Arvid Petterson nye bok om Norges største krigstragedie.

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Tidobler anslag over dødsofre i tvangsevakuering.

DEL

Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 krevde ti ganger så mange dødsofre enn det som til nå har vært kjent.

Forfatter Arvid Petterson dokumenterer dette i en ny bok om Norges største krigstragedie.

I boken «Fortiet fortid – Tragedien som Norge aldri forsto», som presenteres i Hammerfest onsdag, går forfatteren i rette med den rådende oppfatningen at det bare var 33 mennesker som døde som en direkte følge av den største massedeportasjonen i norsk historie.

«Største under»

Historikere som Magne Skodvin har karakterisert de lave dødstallene som « det største underet i norsk okkupasjonshistorie». Det eksepsjonelt milde høstværet høsten 1944 er blitt brukt som hovedforklaringen på at så få døde da 50.000 mennesker ble tvangsevakuert fra sine hjem, og ytterligere 25.000 ble «huleboere» og overvintrere.

– Istedenfor å spørre hvor mange liv som ble berget av det fine været, burde man stilt spørsmålet hvor mange liv som gikk tapt, sier Arvid Petterson til NTB.

Nitid innsamling

Han har brukt mer enn 20 år på å finne svaret. Gjennom en nitid innsamling av øyenvitneskildringer, gjennomgang av kirkebøker, dødsannonser, og registrering av krigsminnesmerker, dokumenterer Petterson at mer enn 300 mennesker døde som direkte følge av tvangsevakuering og overvintring.

– Folk som måtte evakuere sine hjem ble rammet av smittsomme sykdommer som dysenteri, difteri og kolera. Andre tålte ikke påkjenningene ved evakueringen. Bare på kirkegården i Tromsø er det 60 krigsgraver som direkte kan knyttes til tvangsevakueringen, sier Arvid Petterson.

Nazistenes tall

I boken skriver han at det er uklart hvordan historikere har kommet fram til at det bare var 33 som døde i tvangsevakueringen. Men det synes som om historieforskerne har slått seg til ro med nazistenes egen framstilling. Og senere har verken historikere eller forskere gått dypere inn i materien.

Vidkun Quislings beryktede politiminister Jonas Lie framstår som den viktigste kilden til de lave tapstallene i tvangsevakueringen. I sin rapport fra november 1944 skriver Jonas Lie at «det gode været, den i gjennomsnitt gode underbringelse og bra forpleining gjorde sitt til at man kan fastslå at dødsfall og sykdom under evakueringen neppe meget oversteg det som normalt ville ha inntruffet».

Feilberegnet

Tyskerne regnet på forhånd med et tap på 40 prosent av sivilbefolkningen under evakueringen, mens de norske nazistene ifølge boken anslo at 25 prosent ville omkomme.

– I disse forhåndsprognosene regnet man med at befolkningen måtte fordrives med tvang, ikke at de reiste «frivillig». Tyskerne feilberegnet også hvor mange som klarte å ta seg sørover med egne transportmidler, forteller Arvid Petterson.

I et vedlegg til boken lister han opp 339 personer som mistet livet fra høsten 1944 til like etter det ble fred. Her tar han med dem som mistet liver under selve tvangsevakueringen eller som huleboere som følge av sykdom eller ulykker. Han tar også med dem som mistet livet mens de deltok i Finnmarkskrigen 1944-1945.

Artikkeltags