Kreften ble avvist av alle legene

EGEN BLOGG: Tre måneder etter at Marit Ulriksen ble syk, begynte hun å blogge. - Over 80.000 har lest det jeg har skrevet, det er som å ha en enorm heiagjeng i ryggen. Jeg har fått utrolig mange støtteerklæringer. Bloggen har gitt meg muligheten til å skrive av meg sinne, frykt og sorg.

EGEN BLOGG: Tre måneder etter at Marit Ulriksen ble syk, begynte hun å blogge. - Over 80.000 har lest det jeg har skrevet, det er som å ha en enorm heiagjeng i ryggen. Jeg har fått utrolig mange støtteerklæringer. Bloggen har gitt meg muligheten til å skrive av meg sinne, frykt og sorg. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Nå lever Marit (44) på lånt tid. Les den sterke historien.

DEL

- Jeg kan med 100 prosent sikkerhet si at du ikke har kreft.

Marit Ulriksen (44) pustet lettet ut da hun fikk beskjeden fra legen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I mange måneder hadde hun store smerter i mage og underliv gjort hverdagen til et smertemareritt for den travle lektoren ved Kvaløya videregående skole.

- Jeg hadde vært til flere undersøkelser på gynekologisk avdeling, og fryktet det verste.

– Flere ganger spurte jeg legene: Kunne smertene være kreft? Min far hadde nettopp dødd av kreft. Sykdommen var i mine tanker.

«Uklar masse»

Forklaringen fra spesialistene var «muskelknuter».

I februar i fjor ble hun CT-undersøkt på UNN for å sjekke størrelsen på muskelknutene. Røntgenlegen oppdaget en «uklar masse» i livmoren, og rapporterte videre til gynekologisk avdeling.

– Det var da legen kom med den klokkeklare beskjeden. Han kunne med 100 prosent sikkerhet sit at jeg ikke hadde kreft.

Seks måneder seinere var Ulriksen så full av smerter at hun ble akuttinnlagt. To kvinnelige leger kom raskt fram til diagnosen.

Har et håp

Trebarnsmoren fra Tromsø var rammet av bløtvevskreft i livmoren (leiomyosarkom).

I løpet av ett år og ni måneder uten behandling hadde kreften rukket å spre seg til lungene.

– Jeg er inneforstått med at jeg ikke vil leve lenge om ikke ny forskning kommer på banen. Det gjelder bare å holde seg i live så lenge som mulig. Det tenker jeg på hver dag, i tillegg til mine mørke tanker.

Etter at diagnosen falt på plass har Ulriksen har vært gjennom en operasjon og ni cellegiftkurer.

30 kreftkuler

– Nå er det slutt. Kroppen klarer ikke flere cellekurer. Kreften har bitt seg fast. Jeg har 30 kreftkuler i brystet, og tar nå dagene som de kommer.

Bitterheten, sinnet, oppgittheten og redselen tar Ulriksen ut i bloggen sin.

Over 80.000 personer har lest det norsklæreren legger ut på bloggen sin.

«Tanken på hvor syk jeg egentlig er, slår meg stadig kontant i magen. Kveld, natt eller dag. Som et knyttneveslag, sånn at det svimler for øynene, suger skummelt i magen. Tanken på den verst tenkelige utgangen av sykehistorien min. Som jeg bare snakker med min psykolog om. Angsten for å ikke få oppleve barna mine vokse opp. Plutselig så er den ikke så fjern lenger, plutselig så slo den meg med sin fulle eksistensielle tyngde, ikke lenger en abstraksjon, men en eventualitet».

Ulriksen er svært kritisk til behandlingen hun har fått på UNN.

– Jeg ble aldri tatt på alvor. De bekymringene jeg hadde var tydeligvis ikke viktig for legene. De tviholdt på «muskelknute-diagnosen», og de lyttet ikke da jeg fortalte om smertene, som ble verre og verre.

Føler seg glemt

Marit Ulriksen er blitt en kasteball mellom gynekologisk avdeling og kreftavdelingen.

– Foran hver ny time på UNN, ble jeg møtt av en ny lege. Etter den siste behandlingen har jeg selv vært tvunget til å mase om evaluering og oppfølging. Jeg føler meg glemt, og vet ikke hvilken avdeling som har ansvar for meg.

Nå forbereder hun rettssak mot UNN for feildiagnostisering.

– Basert på en sakkyndigrapport har Pasientklagenemnda ikke funnet grunn til å kritisere UNN for forsinket diagnose. Det er jeg ikke fornøyd med, sier Ulriksen og understreker:

– Økonomiske kompensasjonen er ikke det viktigste. Jeg vil at det moralske ansvaret for feildiagnostiseringen blir plassert rett.

Må ikke skje andre

– Selv om sarkomkreft er en sjelden sykdom, så betyr ikke det at legene kan se bort fra den i diagnosefasen, sier mannen Erik Boye (46).

– Jeg vil ikke noen til livs på sykehuset, men jeg vil at andre ikke skal oppleve det samme som jeg. Lege/pasient-rutinene er for dårlig. Hvorfor har jeg ikke fått en pasientansvarlig lege, og hvorfor gir ikke UNN tilbud om psykolog?

Marit Ulriksen ønsker å trekke fram støtten hun har fått fra Kreftforeningen.

– De ha gjort en fantastisk jobb med våre barn, kolleger ved arbeidsplassene våre og barnas skoler.

Krav på pasientkoordinator

Pasient- og brukerombud i Troms, Odd Arvid Ryan, opplyser at alle helseforetak er forpliktet til å gi pasienter tilbud om en pasientkoordinator.

– Dette gjelder selvsagt ikke for alle typer pasienter, men i tilfeller der man står overfor et langt sykdoms- og behandlingsforløp.

– Det kan virke som dette er tilfelle i denne saken.

– En slik koordinator skal sikre at pasientens hensyn blir ivaretatt og fortløpende fulgt opp både i forhold til medisinsk kunnskap og psykososial hjelp.

Ryan påpeker at pasientombudet kan hjelpe pasienter med sine rettigheter, og også møte med representanter fra UNN, som i dette tilfellet.

– UNN har gjennom media vært opptatt av å formidle kvalitet i tjenesten. I så måte må dette tilfellet være interessant i den hensikt å bli bedre, sier Ryen, med forbehold om at han ikke kjenner saken i detalj.

Konstituert distriktssjef Randi Børresen i Kreftforeningen, synes det er leit at Marit Ulriksen har hatt negativ opplevelse med UNN.

– Dessverre finnes det slike historier, men det finnes også eksempler på det motsatte. Dette gjelder alle deler av helsetjenesten.

Sympati med alle pasienter

«UNN har spesielt stor forståelse og sympati med alle pasienter som rammes av alvorlige kreftsykdommer, men som kjent har vi ikke lov til å kommentere enkeltpasienters sykdomshistorier, hverken i media eller noen andre steder. Taushetslovgivningen i Norge er meget streng», skriver Arthur Revhaug, klinikksjef ved Kirurgi-, kreft og kvinnehelseklinikken i UNN, i en mail til Nordlys.

Han legger til: «Vi vil understreke at vi tar alle pasientklager på alvor og de blir vurdert nøye av de involverte fagmiljøene. Dette er viktig for å hjelpe de enkelte pasientene og som et ledd i vårt forbedringsarbeid.

De fleste slike saker vurderes også av Norsk pasientskadeerstatning og ofte av Helsetilsynet. Alle saker som får medhold i disse organene vurderes spesielt av UNNs Kvalitetsutvalg for oppfølging i fagmiljøene og ovenfor pasientene».

Artikkeltags