Kommuner i nord er lite forberedt på ras, flom og ising

STORE SKADER: Frådende vannmasser ødela veibanen på Lillejord i Målselv i juli i fjor sommer. Kommuner og nord er dårlig forberedt på dramatiske klimaendringer de kommende årene.

STORE SKADER: Frådende vannmasser ødela veibanen på Lillejord i Målselv i juli i fjor sommer. Kommuner og nord er dårlig forberedt på dramatiske klimaendringer de kommende årene. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Norske kommuner er ikke forberedt på klimaendringer, og de skadene et våtere, villere og mindre forutsigbart vær vil gjøre.

DEL

Forskere har konkludert med at et endret klima vil føre til flere ras både sommer og vinter, til mer ising, mer flom, mer råte på bygninger og et høyere havnivå.

– I kommunene gjøres det lite eller ingenting for å tilpasse samfunnet det klimaet som kommer. Her behøves handlingsplaner både lokalt og sentralt, sier forsikningsleder Grete K. Hovelsrud ved Nordlandsforskning, som også er tilknyttet Cicero, senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

På Forskningsrådets nordområdekonferanse nylig ropte hun et varsko, og savnet konkrete handlinger som kan minske skadene som klimaendringene kan påføre lokalsamfunn.

Hovelsrud har undersøkt tilstanden ved 12 utvalgte norske kommuner, blant dem Hammerfest. I enkelte kommuner har lokale ildsjeler startet arbeidet med en viss tilpasning, men ofte er teknisk sjef interessert, uten å få gehør fra politikere,

Lovpålagt

– Klimatilpasning bør bli lovpålagt, på lik linje med helse og omsorg. Nasjonale myndigheter må også komme med mer informasjon, og de konkrete verktøy kommunene behøver, sier hun.

– Vi ser en viss tilrettelegging i Statens vegvesen, men det pågår mest etter lokale initiativ og ikke etter noen overordnet målsetting, sier forskeren.

Hun mener kommunal tilrettelegging må omfatte alt fra størrelsen på dreneringsrør, via bygningstekniske løsninger til hvor man skal tillate bygging.

Raske temperaturskift vil føre til mer ising, noe spesielt fiskeflåten må forberede seg på.

Direktør Ellen Hambro i Klima og forurensingsdirektoratet, Klif, påpeker at enkelte kommuner jobber bra med klimatilrettelegging, andre ikke.

– Det er store forskjeller mellom kommunene. Statlige retningslinjer behøves, og de kommer til våren, sier hun.

Farlig smeltevann

Et problem med mer våt nedbør om vinteren, blir å få unna smeltevannet før det gjør skade. Den nye klimahverdagen medfører raske skifter mellom kulde og varme, og fremtidens boliger må tåle mer tung snø på takene. Mer sterk vind og en forventet høyere vannstand, stiller også krav til hvor hus bygges.

Vind er den naturskaden som ødelegger mest i Norge, etterfulgt av flom. Skred koster flest menneskeliv, men forårsaker totalt mindre skade enn flom og storm.

Tall fra SINTEF Byggforsk i Trondheim viser at ca 110.000 norske bygninger i dag står mindre enn en meter over havnivå. Klimaforskere forventer at havet stiger med en meter flere steder i landet innen år 2100. Likevel bygges det fortsatt i vannkanten.

Når neste byggetrinn på Framsenteret i Tromsø nå bygges, tar man høyde for at havet kan stige, og bygger på et hyere nivå enn dagens senter.

Et villere og våtere vær vil også føre til at mer regn kommer vannrett, noe mye av den norske bygningsmassen ikke er forberedt på.

– Fukt og råte er en utfordring som bør få full oppmerksomhet både lokalt og sentralt, sier forskningssjef Tore Kvande i Byggforsk. Han har ledet en sårbarhetsanalyse, som viser at antallet råteskadede bygninger vil flerdobles i årene som kommer.

Råteproblemer

Fortsetter dagens råteøkning, vil ca to millioner norske bygninger ha omfattende råteproblemer innen år 2100.

Forskningsrådet har via sitt program Norklima sett på hvor sårbare norske lokalsamfunn er for naturhendelser som ras og flom. Man har sett både på fysisk, men også på hvor sårbart samfunn er sosialt. Dette siste er ikke undersøkt tidligere her til lands.

Undersøkelsen viser at kystkommuner generelt er mest sårbare. Kysten av Finnmark er mest utsatt fysisk, mest for vind og ras. Oslo er mest sårbar sosialt, på grunn av befolkningens sosiale sammensetning.

Inntekt avgjør

– Flere studier gjort etter naturkatastrofer viser at alder, kjønn, etnisitet, inntekt og formue har mye på si for den enkeltes evne til å takle og komme seg ut av en krisesituasjon, sier professor Haakon Lein ved Geografisk institutt, NTNU.

Han viser til da orkanen Katrina slo inn over New Orleans i 2005, rammet den alle innbyggere. I ettertid viste det seg at mange velstående satte seg i bilene og kjørte i trygghet, mens mange med mindre økonomiske ressurser måtte bli igjen.

Artikkeltags