- Jeg prøvde å være kvinne

FRAMANDKAR: Tarald Stein kommer mandag med diktsamlingen Framandkar. Nå gjenstår oppfyllelsen av drømmen om å få være mann.

FRAMANDKAR: Tarald Stein kommer mandag med diktsamlingen Framandkar. Nå gjenstår oppfyllelsen av drømmen om å få være mann. Foto:

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Tarald Stein var heterofil kvinne, er homofil mann.

DEL

Tarald Stein (30) har alltid drømt om å debutere som forfatter. Nå gjenstår den andre drømmen – å få være mann.

Første gang jeg møtte Tarald, hadde han nettopp skiftet jentenavn. Leppene var rødmalte, skjørtet sidt og svart og matchet munnstykket til sigaretten. I dag lukter han etterbarberingsvann og har herreklipp.

– I ettertid har ei venninne sagt at det mest feminine med meg var klesstilen. Jeg prøvde veldig hardt å være kvinne, men innså til slutt at det ikke gikk.

Se & Hør

Sier Tarald Stein, født mann i en kvinnekropp. Eller transmann, som han sjøl helst kaller seg. «Jeg var ei jente som ble mann når jeg ble stor», skriver han i bloggen sin. I diktsamlinga Framandkar som kommer ut på Tiden mandag, skriver han om å leve i skjæringspunktet mellom mann og kvinne. Og media er påfallende interessert. Se & Hør, NRK og TV 2. Og i kveld er det lanseringsfest på Circa.

– Forlaget og vennene mine hadde vel et mer realistisk forhold til publisitet enn meg. Hvor mye omtale får ei diktsamling til vanlig, liksom? Som i tillegg er på nynorsk. Men jeg er ikke redd for å si hva diktene handler om: Kvinnekropp, om å ville være mann, om forhold til foreldre, om å føle seg utenfor. Jeg hadde så mange redsler og forestillinger om verdens undergang i forhold til det å skulle stå fram, og sånn ble det ikke. Og det gjenspeiles i diktsamlinga mi.

– Hvordan har så folk tatt det?

– Veldig bra! Foreldrene mine ble veldig overraska. Om folk forstår det? Det legger jeg meg ikke oppi, så lenge de aksepterer det. En av bestevennene mine sa «hm» og «jøss» og at han hadde av og til lurt på om jeg ville være mann, men han hadde ikke tenkt det så langt.

Skjørt for siste gang

Tarald ler. Høyt og ofte. Men det har vært mange alvorlige stunder og grublerier siden han for to år siden endelig bestemte seg for at det var mann han skulle være. Det er like mange år siden han gikk med skjørt for siste gang. På årsmøtet til Nordnorsk Forfatterlag i Kabelvåg. Mens de andre medlemmene var sosiale, satt Tarald mye på rommet og skreiv frustrerte dikt.

– Hva var det første du gjorde reint fysisk da du hadde bestemt deg?

– Jeg sluttet å bekymre meg for å gjøre ting på en kvinnelig måte. Jeg tillot meg å sitte som en mann. Så var det klær. Da hadde jeg hatt kort hår ei stund, men jeg gikk til frisøren og prøvde å få dem til å klippe en herreklipp uten spesifikt å be om det. Det var vanskelig, kommenterer Tarald som under skjorta går med en komprimeringsvest «som gjør at ting ikke vises og buler ut».

Nå venter han på et ja eller nei fra GID-klinikken i Oslo til diagnosen transseksualisme.

Får han den, kan han komme i gang med hormonbehandling og deretter operasjon.

– Er du redd for at du skal få avslag?

For første gang i samtalen drøyer Tarald med svaret. Jo, han er redd avslag.

– En kvinne som ønsker å bli mann bør ikke være over 25, ikke like mannfolk og bør absolutt ikke ha barn.

Homofil og mamma

Sjøl gikk Tarald fra heterofil kvinne til homofil mann. Og et sted på veien fikk han en datter. Hvordan man forteller barnet sitt at mamma skal bli mann, vil han ikke snakke om. I hvert fall ikke nå. Men å få henne var en av flere ting som bidro til avgjørelsen om kjønnsbekreftende behandling.

– Det heter at det ultimate kvinnelige er å føde, men jeg følte det ikke sånn. Egentlig var alle opplevelsene rundt det å bli mamma med på å sette det hele i gang.

– Man kunne kanskje tro at det motsatte ville skje?

– Det var kanskje det jeg håpet på også. Men det betyr ikke at jeg ikke er glad i datteren min, altså, presiserer Tarald og fortsetter:

– Hvis du er født jente, så skal du forelske deg i gutter. Å være mamma og forelske seg i menn, henger sammen. Men for meg var det en lettelse å se at det ikke behøver å henge sammen. Jeg kan være mamma og mann og forelske meg i menn, sier 30-åringen som med boka ønsker å si noe om samfunnets inndeling i menn og kvinner, kjønnsroller og stereotypier.

I tillegg håper han boka kan hjelpe andre.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde lest om noen transkjønna som hadde speilet min erfaring da jeg var i tjueårene. Da hadde jeg skjønt det mye før, sier Tarald.

Artikkeltags