Isfri seilas 100 år etter Nansen

Artikkelen er over 7 år gammel

– Fridtjof Nansen ville ha vært betenkt over utviklingen vi ser. Se video!

DEL

NORDØSTPASSASJEN (Nordlys): I august 1913 reiste Fridtjof Nansen med kjøpmannen Jonas Lied med båt langs Nordøstpassasjen fra Tromsø til elva Jenisej i Sibir. 100 år etter gjør norske og russiske forskere, næringslivsfolk og diplomater det samme på et flytende seminar.

VIDEO: - Nansen ville ha vært bekymret

– Vi er en båt full av kunnskap og vi kommer til å dele denne kunnskapen med hverandre, forteller direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk polarinstitutt til Nordlys.

Om bord på det russiske forskningsskipet Professor Moltsjanov er nærmere 50 nordmenn og russere fra næringsliv, byråkrati, akademia og media samlet. Målet er at deltagerne skal knytte nye bånd på tvers av landegrensene.

– Ved å dele denne kunnskapen og diskutere mulighetene for samarbeid på tvers av grensene, er jeg helt overbevist om at det vil oppstå nye ideer og nye prosjekter mellom forskere og næringsliv, og mellom Norge og Russland, sier Winther.

Også generalkonsul Øyvind Nordsletten i Murmansk tror turen vil kaste av seg.

– Vi vil både ta et blikk bakover, men også se framover når det gjelder de mulighetene som reiser seg i Arktis for internasjonalt samarbeid og for utnytting av ressursene her, som må skje på en bærekraftig måte, der vi ivaretar miljøet. Her oppe er jo klimaforandringene mer tydelige enn noe annet sted, påpeker den tidligere Moskva-ambassadøren.

Is i sikte?

På mange lugarer om bord leses boka «Gjennem Sibirien», som Nansen skrev etter sin reise i Arktis. Der spiller de utfordrende isforholdene en rolle. 100 år etter er det heller tvilsomt om deltagerne får se noe is i det hele tatt.

De ferskeste iskartene fra havområdene rundt Nordpolen er lite oppløftende.

– Det er lite is i øyeblikket, sier fungerende forskningsdirektør Harald Steen ved Polarinstituttet i Tromsø, og blar fram et digitalt kart fra sin kommende presentasjon om bord på båten.

Steen leder ICE-senteret ved Polarinstituttet, som skal styrke forskningen på is, klimaendringer og økosystemer.

– Dette føyer seg inn i rekken av år med lite is, oppsummerer han.

Enkelte om bord har fått rapporter fra seismikkskip i Karahavet, som har observert drivis.

Polarinstituttets direktør Jan-Gunnar Winther har imidlertid gode nyheter. Han har fått meldinger om «medium isforhold» øst i Karahavet.

Noen dager seinere får deltagerne fasiten, da de krysser Karaporten og seiler gjennom Karahavet mot Jamal-halvøya.

Økt skipstrafikk

Før avreise kom det to nyheter som det refereres flittig til om bord. Så langt i år har det vært en femdobling av den kommersielle skipstrafikken langs Nordøstpassasjen (Barents Observer). Aftenposten brakte også en spådom om at 25 prosent av skipstrafikken på verdensbasis vil passere norskekysten innen 2030.

Forskerne tar tallene med en klype salt, men klimaendringene har udiskutabelt ført til bekymringsverdig issmelting på den ene siden og muligheter for å spare tid og penger for lasteskip på den andre siden.

Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk polarinstitutt tror vitenskapsmannen Fridtjof Nansen ville ha vært engasjert i mulighetene som byr seg, men samtidig kritisk til de menneskeskapte klimaendringene.

– Hadde vært bekymret

– Jeg tror han ville ha vært veldig opptatt av og bekymret for de klimaendringene som vi dessverre står midt oppe i, og som det er all mulig grunn til å tro vil forsterke seg i tida og årene framover, sier Winther.

Historieprofessor Jens Petter Nielsen ved Universitetet i Tromsø er også med på reisen langs Nordøstpassasjen. Han støtter Winthers teori.

– Nansen var opptatt av å tilpasse seg naturen, ikke å erobre den, så jeg vil tro at også han ville ha vært veldig betenkt over den utviklinga vi ser nå, rent klimamessig, sier han.

Nielsen har skrevet artikler og bøker om Jonas Lieds bedrifter i Russland for 100 år siden, og er spent på hva turen bringer.

– Antageligvis kommer vi ikke til å møte noe særlig is i Karahavet, slik at vi vil ikke få noe realistisk bilde av hvilke vanskeligheter de sto overfor den gangen, men det gir likevel en følelse for naturen, for havet og for elva, og hva slags vanskeligheter Jonas Lied og hans medarbeidere møtte på sin ferd, sier Nielsen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken