Det er rett og slett dritflaut», sa Kurt Oddekalv, lederen for Norges Miljøvernforbund, tidlig i juni. Han ble sågar beskrevet som ydmyk av en nettavis, et adjektiv man normalt ikke assosierer med den uavhengige, frittalende tøffingen. Årsaken var at Miljøvernforbundets egen båt, «Miljødronningen», hadde lekket ut over en halvt tonn diesel rett i havet på grunn av overbunkring, og på toppen av det hele hadde ikke dieseldronningen lenser om bord.

Da ble Oddekalv dritflau og ydmyk. Han brakte også inn et regnstykke som tilsier at cirka femti millioner liter sjøvann var blitt forurenset. For eventuelle fans av mannen, det skulle ikke forundre meg om de finnes, var sikkert oppslaget en skuffelse.

Tenk at denne uredde, staute og barske kanonen viste tegn til selvinnsikt, anger og evner til å innrømme egne feil. I visse miljø liker man ikke slikt. Derfor var sikkert gleden stor da han 23. juli, dagen etter de offentlige og nasjonale markeringene av terroranslaget på norsk jord to år tidligere, ga sin støtte til en blogg fra GIABO, et nettsted som blant annet fornekter holocaust og samtidig sprer nazistisk propaganda.

Oddekalv hadde ikke gitt sin støtte til slikt noe, men skrev liflig og engasjert «her skjer det noe!» på en oppfordring om å arrestere og straffe AUF-leder Eskil Pedersen fordi han rømte fra Utøya. Reaksjonene fra folk lot ikke vente på seg, men i stedet for å legge seg flat og beklage, hadde han nok lært av karakterbristet fra diesellekkasjen, for denne gangen bare guffet han på:

Eskil Pedersen er en feiging som må og bør stilles til ansvar fordi han ikke tok ansvar og viste heltemodige og militære ledertakter da det gikk en mann rundt på Utøya og slaktet ubevæpnet ungdom for fote. Ikke visste de at drapsmannen var alene. Selv bevæpnet politi med skuddsikre vester lå på fastlandet og ventet i over førti minutter før de turte å gjøre noe. Ingen andre visste noe heller.

Selv med geografisk avstand til terroren, og uten å ha noen av sine egne blant ofrene, var likevel de fleste av oss emosjonelt filleristet av det uvirkelige som skjedde. Midt oppi denne galskapen klarte altså heldigvis Eskil Pedersen og flere andre å berge livene sine, attpåtil etter de adlød ordre om nettopp å komme seg i sikkerhet.

I rettssaken presiserte gjerningsmannen at Pedersen var hans hovedmål. I den grundige Gjørv-kommisjonen kritiseres politiet hardt, mens Eskil Pedersen fritas for enhver kritikk.

Men Kurt Oddekalv vet tydeligvis bedre og mener å vite at Pedersen begikk noe straffbart; og det ryr altså ut av kjeften på ham i det som må være tilnærmet verdensrekord i dårlig timing. Fintfølelse og evnen til å skjønne det sinnssyke som skjedde den forferdelige dagen later heller ikke til å synke inn. Ei heller en tanke om å moderere seg selv og beklage noe som med litt godvilje kunne blitt sett på som en såkalt «brain fart».

Oddekalv gjør heller bare galt verre i sin utdypelse og presisering, der han utviser en total mangel på dannelse og empirisk tankegang. Som om han vet hvordan han selv hadde håndtert situasjonen; nå eller som 27-åring. At Oddekalv så sent som i 2010 selv følte det nødvendig å leie inn den profilerte torpedoen og leiesoldaten Espen Lie som livvakt, da han selv skulle delta i en offentlig annonsert debatt mot sine meningsmotstandere blant fiskeoppdrettere, er noe han åpenbart har glemt helt. Poenget er i denne sammenhengen uansett så hylende og ironisk at det ikke er noen grunn til å utdype det.

Påstandene og disse meningene Oddekalv gir sin uavkortede tilslutning til er verken nye eller originale. Man har hele tiden kunnet lese de samme ytringene i diverse blogger og nettdebattenes kommentarfelt, fascinerende kort tid etter offentligheten fikk vite hva som faktisk hadde skjedd denne grufulle dagen. Men det er nytt at det kommer fra en miljøforkjemper.

De fem hundre literne med diesel han ble så flau og ydmyk av å helle ut i fjorden, har nok fordampet nå. Det siste verbale stuntet hans vil derimot ikke forsvinne, og det vil gjøre Kurt Oddekalv til en mann svært få lenger vil anse som en interessant mann å innhente meninger eller ekspertise fra.

Ikke for at noen vil kneble ham. Men fordi han nå har gjort seg totalt irrelevant og til en mann ingen tar seriøst; med noen nazisympatisører som uhederlige unntak. Får håpe de også er litt engasjerte i fiskeoppdrett.

Følg Egon på Twitter