Alle snakket om hvor vellykket fotballturneringen hadde vært. Været. Innsatsen til spillerne. Framgangen til laget. Og Fair-Play-prisen laget hentet hjem.

Ingen snakker høyt om 13-åringen som ikke klarte å holde tårene tilbake etter treningen. Han hadde fått beskjed om at han ikke fikk spille på samme lag som bestekameratene mer. Barnefotballreglene hadde opphørt, måtte han jo forstå. Det var tid for ungdomssatsing. En ny tid.

Foreldrene tok telefonen de kviet seg for å ta. Tryglet ham om å la sønnen få trene med kompisene. Treneren sa nei. 13-åringen synes ikke det er morsomt mer. Han vil slutte nå.

Han er ikke alene. Tall fra Norges Fotballforbund viser at nær halvparten av de som spiller fotball når de er 12 har sluttet innen de fyller 19. Etter år med solid bredde i barnefotballen med lek og mestringsfokus, starter sorteringen og toppingen på mange fotballag der ute. Det holder ikke å elske spillet og ha det artig med laget. Elitespillet nærmer seg – der spillere og trenere blir målt på resultat.

Det finnes mange dyktige fotballtrenere. Trenere som gir utallige timer hvert år for å skape gode opplevelser på og utenfor gressmatta. Trenere som gir alle spillerne utfordringer på deres nivå, og ser også den spilleren som er best uten ball. Ofte har de klubber med klare retningslinjer også for ungdomsfotballen i ryggen. Men det finnes også trenere som ubevisst bryter de unge ned i iveren etter gode resultater. De er ute i frafalltrollets tjeneste. For mange unge snur fotballen ryggen om prestasjonspresset blir for stort. Dessverre skjer det ofte uten at fotballklubbens ledelse følger med.

Professor ved Norges Idrettshøgskole, Yngvar Ommundsen, har inntrykk av at mange fotballklubber er så opptatt av konkurranse og prestasjoner at de glemmer at de også er en del av folkehelsebebevegelsen. Studier viser nemlig at de som er aktive i 18-19-årsalderen også holder seg i fysisk form 20 år seinere. Det er vanligere å måle trenerens suksess i antall pokaler, enn antall spillere han eller hun klarer å holde på gjennom ungdomstida. Men det er vanskelig for treneren å gjøre det bra i turnering, om det ikke er nok spillere igjen til å stille lag.

Ommundsen er med i PAPA-prosjektet, et større EU-finansiert intervensjon som involverer fem land. Prosjektet er i avslutningsfasen og målet har vært å undersøke hvorvidt det er mulig å påvirke fotballtrenere slik at de unge opplever økt selvbestemmelse, mindre kontrollerende treneratferd, økt mestring og mindre fokus på prestasjonsrangering. Hovedmålet er å hindre frafall i fotballen. Jeg er spent på resultatet. Vi vet allerede at nettopp utplukking av talenter basert på prestasjoner og ferdighetsnivå i tidlig alder kan medføre tidlig spesialisering – og stort tap av reelle talenter.

For kanskje er det nettopp den 13 år gamle gutten på sidelinja som er det største talentet på laget. Han trenger bare mer tid. Han trenger bare en dyktig trener. Mulig han har sluttet lenge før vi får vite. Det vil være det sureste tapet.