<i>En smak av Nord-Korea</i>

Hotellkongen Petter Stordalen (t.v.) og generalsekretær Inge Andersen (nr. 3 fra venstre) jubler over at et knapt flertall av oslovelgerne sier ja til OL i Oslo.

Hotellkongen Petter Stordalen (t.v.) og generalsekretær Inge Andersen (nr. 3 fra venstre) jubler over at et knapt flertall av oslovelgerne sier ja til OL i Oslo. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

«All propagandaen virket altså til slutt,» skriver Lasse Jangås om Oslo-OL.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Hjelp, jeg er i ferd med å bli ranet! Og verst av alt: Jeg har ingen å melde fra til. For når jeg prøver, får jeg det samme slengt i trynet hver eneste gang: At jeg er en sutrekopp. En nordlending.

Ja, bare le, du - men med mindre du bor i Oslo, så gjelder det deg også. De kommer til å loppe deg, bare vent.

La meg for et øyeblikk legge til side at jeg har spektakulært lite til overs for idrettslederne Børre Rognlien og Inge Andersen. For dette er mye alvorligere:

Ikke bare er de i ferd med å forsyne seg av pengene mine - det smaker litt Nord-Korea av måten de gjør det på.

Inntil nylig slo nemlig OL-kampanjen deres helt feil og meningsmålingene gikk mot et klart nei til Oslo-OL i 2022.

Så ille gikk det faktisk at Rognlien og Andersen så seg nødt til å rykke ut med en kontrabeskjed allerede før valget startet:

Folkeavstemningen skulle ikke ha så mye å si likevel. Det viste seg nemlig at folket ikke visste sitt eget beste.

Den siste meldingen - på selve valgdagen - var at folkeavstemningen ikke skulle få betydning dersom valgdeltakelsen var «for lav» (osloordføreren).

Dette fikk naturligvis seriøse valgforskere til å riste svært oppgitt på hodet, vant som de er med å forholde seg til demokratiske valg. Altså valg der velgerne får vite om spillereglene før spillet begynner.

Slike uvesentligheter har aldri stoppet Rognlien/Andersen. For samtidig som at de har vinket farvel til demokratiet som styreform, har de pøst ut offentlige millioner til «konsulenter» (les:PR-byrå) for å overbevise folk om at de ikke er i stand til å tenke sjøl.

Irriterende nok hadde mange oslofolk stilt seg kritiske til at det skal brukes flere titalls milliarder (ingen kan svare på hvor mange) på et idrettsstevne som varer i et par uker, til tross for at det skal skje hjemme hos dem.

Idretten mente bare for få år siden at et betydelig billigere OL i Tromsø var altfor dyrt. Idretten sa da selv nei til de statlige milliardene som kunne gitt et nødvendig anleggsløft i nord.

Og det er nettopp dette Andersen/Rognlien møter all motstand nordfra med: At det er sutring fra forsmådde nordlendinger.

Ved hjelp av denne hersketeknikken diskvalifiserer altså Inge Andersen & co folk fra en hel landsdel fra å uttale seg om Oslo2022.

LES MER: – Det blir aldri norsk OL-søknad med meg som kulturminister

Man måtte naturligvis være både blind og døv hvis man ikke fikk med seg at sviket mot Tromsø var en manøver for å skaffe Oslo et OL ved neste korsvei. Andersen smilte som Andersen gjør enten han er sint eller glad, og det ble understreket fra flere hold at noen ny norsk OL-søknad ville ligge maaaaaange år unna.

Men jeg vet ikke, jeg. Tok det et år? Tok det tolv måneder før et betydelig dyrere Oslo-OL var på dagsordenen?

Så gikk det altså bare middels. Andersen & co forregnet seg. Sutrekoppene nordfra, gnierne vestfra og skeptiske folk fra trøndelagene hadde sympati i hovedstaden. Kanskje fordi de fleste som bor der, kommer fra disse «subsidierte områdene som tapper Oslo for kapital».

Men Andersen/Rognlien har tunge alliansepartnere. Da den standhaftige og ekte idrettshelten Knut Bjørklund ba om midler til å balansere den ensidige propagandaen for Oslo2022, fikk han et kontant «nei» fra departementet i løpet av et døgn, noe som trolig er ny norsk rekord i departemental behandling.

Avslaget var i følge Bjørklund underskrevet av ekspedisjonssjef Marit Wiig, tidligere presidentkandidat i idrettsforbundet.

LES MER: - Forsøkte å gjøre oss til latter, og kalte oss for sutrede nordlendinger

Den siste uka har propagandaen nådd et punkt som savner sidestykke i norsk historie. Vi har sett Kjetil André Aamodt tale i moskeer for å overtale muslimer, rikfolk (som lever av arv) som har kalt oslofolk idioter hvis de stemmer nei - og ikke minst den ellers så redelige Dagsrevyen, som har vært et sjokkerende utilslørt propagandaministerium for Oslo2022.

Det var da også på NRK1 at OL-entusiasten Petter Stordalen valgnatten så elegant fikk formulere: «Det er OL vi skal leve av etter oljen.»

All propagandaen virket altså til slutt. Av landets fem millioner innbyggere svarte 173.000 osloværinger i går ja til Oslo-OL.

I demokratiets navn er visst det nok til at Rognlien/Andersen skal få lov til å bruke mine skattepenger til å arrangere et idrettsstevne 200 mil unna meg og som jeg ikke vil ha - uten at jeg blir spurt.

For dette toget skal det bli tungt å stoppe nå, selv om løpet ikke er kjørt ennå. Men vi får i det minste lov til å betale for moroa.

Gigantsatsingen vil tilføre Oslo og regionen en enda større del av de offentlige midlene.

Flere tiltalls milliarder som skulle gått til sårt tiltrengte veier og annen infrastruktur der de store verdiene skapes i Norge:

Langt utenfor Oslo. Ute i sutreland.

Det var da også på NRK1 at OL-entusiasten Petter Stordalen valgnatten så elegant fikk formulere: &#171;Det er OL vi skal leve av etter oljen.&#187;

Artikkeltags