<i>Det er greit å ville være deilig, men husk på at det kan ta opp mye av din verdifulle tid</i>

Lene Hansen og Ragni Løkholm Ramberg møttes til debatt denne uka. Foto: Bjørn Lockertsen

Lene Hansen og Ragni Løkholm Ramberg møttes til debatt denne uka. Foto: Bjørn Lockertsen

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Kommentar Hvor har det blitt av feministene? 15 år etter at den svenske boka Fittstim og den norske, Råtekst lå an til å puste liv i feministleiren, er det stille i rekkene. Jeg er feminist, men min generasjon kvinner sier ikke med stolthet at de er det. I hvert fall ikke høyt, ute på arbeidsplassen eller i klasserommet. De er redde for at budskapet drukner i det samme øyeblikket som fordommene aktiveres. «Rødstrømpe», «surkjerring», «humørløs». Hvis man er feminist, så vet omverdenen akkurat hvordan du er. Unge kvinner og menn vil kjempe for likestilling uten å måtte flagge begrepet. Feminister er slitsomme, masete og tar opp «kvinnekortet» uansett hvor det måtte passe og ikke passe. Sier du først at du er feminist, risikerer du at ingen lytter.

Vi trenger ikke å se lengre enn til vår egen likestillingsminister, som skjemmes over å være kvotert inn i politikken, for å ane ubehageligheten som medfølger begrepet.

I 1999 var jeg 13 år og ble lettere sjokkert da jeg så bokomslaget til boka Fittstim, hvor kjønnshårene stakk opp fra en slarkete trusekant. Dette var noe helt annet enn Britney Spears, boyband og Miss Sixty. Jeg var litt for ung til å forstå hva de ville, men i dag skulle jeg ønske de fikk mer til. Med Belinda Olsson og Linda Skugge trodde man feminisme skulle bli kult. Men kult blir kanskje aldri en bevegelse som har som formål å kritisere det bestående. At unge kvinner og menn i dag tar avstand fra begrepet – og at mange slett ikke vet hva det innebærer - er alarmerende.

For i dag er det mer enn noen gang et press på unge mennesker. Og det handler i stor grad om ytre fasade, enn indre kvaliteter. Det er helt greit å være opptatt av trening, kosthold, sminke og fine klær, men når dette konsumerer oss som mennesker får vi gjort fint lite annet. Alle de timene jeg har brukt på å bekymre meg over kropp og utseende, kunne jeg ha lært to språk. Minst. Det er ikke bare et personlig tap for meg. Som samfunn svikter vi våre jenter og gutter når vi ikke bryter ut av dette jaget. Jenter på ungdomsskolen er mer opptatt av å ha på seg bikini i svømmeundervisningen, enn å tenke på hva kroppen kan få til i vannet.

Les om bikiniforbudet på ungdomsskolen i Lofoten.

Når Ragni Løkholm Ramberg og Lene Hansen møtes for å diskutere feminisme, frambringes et bilde av elitefeministen som snakker om systemkritikk og effekter av holdninger, mens den praktiske kvinnehverdagen speiles i trangen til å stå opp for den man er, uansett om det betyr å kle seg utfordrende og selge kroppen som en merkevare. Det siste må man gjerne gjøre, men ikke lev i den villfarelsen at det vil føre til mindre seksualisering av kvinnekroppen, eller mindre press på jenter og gutter for å ha et perfekt utseende. Man kan godt fronte det å være sunn og sterk - uten å måtte kle seg halvnaken.

Se debatt mellom Lene Hansen og Ragni Løkholm Ramberg i Nordlys-TV.

Vi trenger feminismen fortsatt. Vi trenger at vår generasjon kvinner og menn tar på alvor det arbeidet og de kampene som er gjort før oss, og tenker på hva slags samfunn vi vil videreføre til våre barn. Jeg oppfordrer deg til å tørre å snakke om feminisme, tørre å si at du er det. Du må ikke kaste bh-en eller slutte å greie håret. Feminisme er ikke en «look». Det er greit å ville være deilig, men husk på at det kan ta opp veldig mye av din verdifulle tid.

LES OGSÅ: Kvinner må slutte å skylde på andre

Man kan godt fronte det å være sunn og sterk - uten å måtte kle seg halvnaken.

Artikkeltags