<i>Det er absolutt ingen politiske partier som har noen grunn til å slå seg selv stolt på brystet her. Ingen nevnt. Alle glemt.</i>

HØST: Prestvannet, midt på Tromsøya. Skal debatten om psykisk helse være like fraværende de neste fire årene som den har vært under valgkampen?  La oss ikke håpe dét.	Foto: Stian Saur

HØST: Prestvannet, midt på Tromsøya. Skal debatten om psykisk helse være like fraværende de neste fire årene som den har vært under valgkampen? La oss ikke håpe dét. Foto: Stian Saur

Artikkelen er over 6 år gammel

Egon Holstad kritiserer landets politikeres manglende vilje til å ta tak i et av Helse-Norges største problem.

DEL

Kommentar Psykisk helse er nok en gang en av de store taperne i valget. Det er ingen bombe, men det burde vært det.

Etter å ha fulgt de aller fleste partilederdebattene, og de nasjonalt kringkastede folkemøtene, er det et magert utbytte man sitter igjen med om man tråler etter grundige debatter der en av Helse-Norges største utfordringer ble dyptpløyende og åpent diskutert.

Jeg erindrer noen få tilløp til å ville snakke om det. Da var det gjerne setninger som «satsing på rus og psykiatri» (som er en underlig sammensausing av begreper) som veltet ut av klisjéfylte politikermunner; søvndyssende lite engasjert og med et totalt fravær av troverdig og flammende engasjement. Spesielt hvis man sammenligner debattemperaturen som oppstod rundt tema som samferdsel, eldreomsorg, innvandring, formuesskatt og forbud mot lakrispiper.

Det er absolutt ingen politiske partier som har noen grunn til å slå seg selv stolt på brystet her. Ingen nevnt. Alle glemt. Riktig nok har det blitt gjennomført en opptrappingsplan for psykisk helse (i perioden 1999-2008), som på ingen måte skal underkjennes, og det er heller ingen partier som er uttalte motstandere av å satse på psykisk helse.

Og kanskje er det nettopp der noe av problemet ligger, at det på sett og vis er slags unison enighet om at det er viktig, og at denne objektive enigheten legger et lokk over potensialet til å få en skikkelig debatt som berører temaet ordentlig, går i dybden på det og dermed tar problemene på ordentlig alvor.

Vi har aldri hatt et større fokus på helse i landet enn akkurat nå, og det er vel og bra, men vi er likevel i ferd med å gå oss ville i «fem om dagen», sykkelhjelmer, personlige trenere, BMI-kalkulatorer og påfølgende angst for brød og poteter, samt en heslig stor utbredt trang til å skryte av vår fysiske aktivitet i sosiale medier (gjerne supplert av bilder fra topp-, jogge- og skiturer i skog og mark).

Hadde genuin omsorg for de rundt seg, og en bevissthet om psykisk helse, vært tilgodesett med selv bare en promille av denne kjernesunne fasadeonaneringen, ville vi kommet et langt stykke på vei. Men vi vil ikke. Fordi det er mye lettere å snakke om knekkebrød med omega 3-fett, MSM, Birken, gulrøtter og penger til hjertestartere enn det er å reflektere rundt forskningsbaserte tall som viser at en tredel av alle nordmenn i løpet av livet vil oppleve å slite med psykiske problemer de selv opplever som alvorlige. Og det er da jeg nok en gang må røre rundt i det vidåpne såret med noe så kjedelig som tall, om enn noen ubegripelig brutale.

Selvmordstallene i Norge har vært nokså stabile i mange år nå, helt uavhengig av hvilken politisk ledelse Norge har vært under. Og det er ikke småtterier. Det dør i snitt fem hundre mennesker i året av selvmord. Ti ganger så mange gjør såkalt mislykkede forsøk. Det betyr i praksis at det har dødd cirka fire tusen nordmenn siden den sittende regjering kom til makten. Omlag førti tusen har prøvd.

At dette ikke er et tema i en valgkamp er både ubegripelig og urovekkende. Og da lurer jeg: Hvis to tusen mennesker finner tilværelsen så uutholdelig at de tar livet av seg i perioden frem til neste valg, og tjue tusen gjør seriøse forsøk på det; vil det da være noe vi skal snakke om? Jeg synes det.

Og vær så snill: Ikke gjør dette til en lam og meningsløs debatt om det rødgrønne versus det blå-blå. De er nemlig akkurat like skyldige og tause alle sammen.

Følg Egon på Twitter

Det er mye lettere å snakke om knekkebrød med omega 3-fett, MSM, Birken, gulrøtter og penger til hjertestartere

Artikkeltags