Gå til sidens hovedinnhold

Husker du denne?

Artikkelen er over 8 år gammel

Denne Tromsø-videoen fra 1930 ble sett av tusenvis tidlig i år.

Et historisk filmklipp som viser Tromsø anno 1930 har gått som en farsott på sosiale medier de siste dagene.

Filmen, som ble publisert på Youtube 18.3.2013 av noen som kaller seg harrunostasj, er 9 minutter lang og viser unike bilder fra hverdagslivet i Tromsø i det som ser ut som en vanlig dag tidlig på høsten.

Filmklippene i filmen over er sannsynligvis tatt opp i tidsrommet mellom 2. september og 19. september 1930.

– En godbit!

Professor og ekspert på polarhistorie, Einar Arne Drivenes ved Universitetet i Tromsø, sier filmklippene gir et unikt bilde av Tromsø anno 1930.

– Dette er en godbit, sier Drivenes til Nordlys.

Han håper noen kjenner igjen noen av de som er på bildene. Kvaliteten er også spesielt god, mener Drivenes.

– Det som er interessant er at det er såpass skarpe og gode bilder, og den er særlig interessant fordi den går inn på torghandel og enkeltpersoner. Man får et så levende bilde av Tromsø sentrum. Filmen har høy kulturhistorisk verdi, sier Drivenes.

Vet du noe mer om filmen? Eller kjenner du noen som er med på filmen? Skriv det ned i kommentarfeltet nederst. Vi er kjempeinteresserte!

Svensk filmavis

I filmen er det enkelte tekstplakater. Av går det fram at filmen er produsert i 1930 av Svensk Filmindustri. Fotografen heter Gustaf Boge.

Han jobbet med det svenske svaret på filmavisen, SF-journalen, i årene 1920 - 1956. Innslaget fra Tromsø er trolig hentet fra nettopp SF-journalen.

Nordlys-leser Nils-Martin Haugen har hjulpet til med mer informasjon om båten Svensksund, som nevnes i filmen.

Vadsøværingen har Cand. mag. i historie og ble nysgjerrig da han så tekstplakatene om kapteinen på Svensksund som hadde vært inne på telegrafen.

«Telegrafkontoret. Svensksunds befal og professor Hedrén har akkurat sendt viktige depecher til Stockholm.»

– Da jeg så navnet på båten, Svensksund, og navnet på professoren Hedrén, tenkte jeg at jeg skulle undersøke mer, sier Haugen til Nordlys.

Ørnen som falt ned

Den historieinteresserte vadsøværingen har også jobbet i Norske Veritas og er opptatt av kystkultur og sjøfartøy. Han satte kort og godt i gang sin egen lille undersøkelse.

Haugens teori er at den svenske filmen er tatt opp som en del av en større ferd med båten Svensksund. Båten ble brukt på flere ekspedisjoner mot Nordpolen i årene 1897 - 1900, da for å understøtte blant annet Andrées berømte ballongferd, som endte i tragedie i 1897. Den 11. juli krasjlandet hydrogengassballongen Örnen da den skulle ta ingeniøren Salomon August Andrée og medhjelperne Knut Fränkel og Nils Strindberg over polpunktet fra Svalbard til enten Canada eller Russland.

Ferden endte i pakkisen etter bare to dager. Følget på tre personer dro til fots sørover mot Kvitøya øst på Svalbard, men var så dårlig utrustet at de til slutt frøs i hjel.

Uløst i 30 år

Hva som egentlig skjedde på den mislykkede nordpolekspedisjonen med luftballongen var ukjent i over 30 år, helt til sommeren 1930.

– Da var det så varmt at Kvitøya ble isfri for første gang på 30 år, sier Haugen.

Varmen gjorde at isen smeltet og sporene etter Andrée-ekspedisjonen dukket opp. Det var intet mindre enn en sensasjon, og Tromsø spilte en viktig rolle i porten til Ishavet.

Historiker N. A. Ytreberg har skildret episoden i sitt tredje bind om Tromsøs byhistorie. Den 31. juli reiste "Brattvåg-ekspedisjonen", under ledelse av dr. Gunnar Horn fra Tromsø til Frans Josefs Land for å undersøke den massive issmeltingen denne sommeren.

Den 6. august dette året hadde de gjort et mye mer spektakulært funn enn de hadde håpet på i forkant: "På Kvitøya hadde de funnet restene av Andrées leir med to døde!".

Verdenssensasjon

Funnet av de døde polarheltene ble raskt en verdenssensasjon og Tromsø var i begivenhetenes sentrum.

"I Tromsø hersket den rene polfeber", skriver Ytreberg.

Journalister fra hele verden skulle alle ha tak i mannskapet på "Brattvåg", som hadde gjort det spektakulære funnet. Svenskene var også svært interesserte i hva som hadde skjedd med den siste store svenske polarekspedisjonen i Arktis.

"Til Tromsø kom to svenske sjøfly for å hente korrespondanser og film til sine aviser", skriver Ytreberg.

2. september kom "Brattvåg inn til Tromsø med kistene med de to avdøde. Da hadde ishavsskuta blitt geleidet av en kortesje båter med flagget på halv stang.

I Tromsø ventet journalister, fotografer og autoriteter på båten. Blant dem var Gunnar Hedrén, professor ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han var leder for ekspertkommisjonen og er synlig i filmklippet over.

Minnegudstjeneste i Tromsø

Hedrén identifiserte de to avdøde som ekspedisjonens leder Andrée og hans assistent Strindberg. Dette ble telegrafert hjem til Stockholm. Den svenske kanonbåten Svensksund ble rekvirert. Den skulle frakte de avdøde hjem slik at heltene kunne vigsles i svensk jord.

Det ble også gjort heder på polarheltene i Tromsø. Den 8. september 1930 ble det holdt en minnegudstjeneste i Tromsø Domkirke, der "de to kistene var oppstilt i koret, og den florpyntede kirken var full av sivile og militære autoriteter, avisfolk og andre", ifølge Ytreberg.

Tredjemann funnet

Både svenske, danske, tyske, engelske og amerikanske reportere gjestet Tromsø for å skrive om begivenheten. Også liket av sistemann i ekspedisjonen, Knut Fränkel, ble funnet innen gudstjenesten tok til. Peter W. Zapffe var blant mannskapet på skuta "Isbjørn", som fant Fränkel.

16. september kom "Isbjørn" inn til Tromsø med liket av Fränkel. Tre dager seinere ble tre kister sendt av gårde mot Stockholm om bord på "Svensksund". Det skjedde også under høytidelige omstendigheter:

"Klokkene klang fra tårnet, og over hele byen og omegnen vaiet flaggene på halv stang. En svær folkemasse fylte gatene, Kirkeparken, Prostneset og kaiene", heter det i Ytreberg.

I tillegg til de tre døde ekspedisjonsmedlemmene, ble også dagboka til Strindberg funnet. Det samme ble bilder og gjenstander fra ekspedisjonen.

– En stor begivenhet

Professor Einar-Arne Drivenes synes det er merkelig at ikke minneseremonien eller båtkortesjene er en del av filmen.

– Det var en stor begivenhet, dette, i Tromsø. På grunn av at de måtte vente på ishavsskuta "Isbjørn", ble de i Tromsø i to uker, minner Drivenes om.

Isbjørner og livlige scener

Filmskaper Boge har tydeligvis vært fascinert av de mange utstoppede isbjørnene i sentrum, mens Tromsø domkirke ikke faller i særlig smak. Den beskrives som ordinær, men likevel som den største kirken i Hålogaland bispedømme. Filmen viser også livlige scener, blant annet fra livet på kaia, høsting av grønnsaker midt på øya og salg av reinkjøtt og fisk på Stortorget.

Vet du noe mer om filmen? Eller kjenner du noen som er med på filmen? Skriv det ned i kommentarfeltet nederst. Vi er kjempeinteressert.

NB! Filmen er uten lyd.

Kommentarer til denne saken