Etter fire tiår med savn, fant den tidligere barnehjemsgutten Øyvind Michelsen (59) endelig sin fars grav.

– Jeg kysset gravsteinen, og så satt jeg meg ned og pratet en time med ham. Jeg vet at han ikke kan høre meg, og at det høres litt tullete ut, men det var veldig godt for meg å få ut de følelsene, forteller Michelsen da Nordlys treffer ham på Tromsø gravlund.

59-åringen vokste opp i Oslo som barnehjemsbarn sammen med sine to brødre, men har nylig kommet i kontakt med familien sin i Tromsø igjen.

– Far giftet seg for andre gang, og fikk tre barn. Han fikk barn så sent som da han var 54 år. Det var meg. Under krigen var han på feil side, og mistet dermed jobben og pensjonen da krigen var over, forteller Michelsen.

Han traff aldri faren under oppveksten, bortsett fra én uke sent på 50-tallet, da han bodde sammen med både mor og far.

Ble ikke informert

Fritz Christian Michelsen døde i 1968, 68 år gammel, men barnehjemmet der hans sønner holdt til, informerte ikke de etterlatte om begravelsen.

– Jeg støtter ingen av de politiske synspunktene hans, og er helt uenig i det som foregikk under krigen, men barn skal ikke holdes ansvarlig for foreldrenes handlinger. Jeg måtte finne ham som jeg ble nektet å ha kontakt med, sier Michelsen.

Faren endret under krigen navnet sitt fra Frits Kristian Mikkelsen til Fritz Christian Michelsen. Han var sønn av Andreas Marinus Mikkelsen som var maskinist i Lysverket og Lovisa Mikkelsen, begge fra Tromsø.

Nå har Øyvind Michelsen kommet i kontakt med mange fettere og kusiner i Tromsø. Hans far var nemlig i en søskenflokk på elleve.

– Jeg fortalte far om de tre barna hans og barnebarna og hvor langt de er kommet. Så sa jeg til meg selv at «jeg håper ingen ser meg, for nå sitter det en galning der oppe på gravlunda og snakker ut i løse lufta», sier han og ler.

Michelsen har god kontakt med de to brødrene sine. Det har hjulpet mye på den tøffe oppveksten på barnehjemmet.

– Det som gjorde at det gikk så bra med oss, var at vi hadde hverandre. Vi holdt hverandre i handa og hjalp hverandre. Det som gjør at det går dårlig med barn på barnehjem, er at de ofte er helt alene, sier han.

Kjempeglad

Da Michelsen lette etter gravsteinen onsdag kveld i øsende regnvær, trodde han en stund at den var fjernet.

Idet han ga opp, støttet han seg til en vilkårlig gravstein, og det viste seg å være hans avdøde far, forteller han.

– Når du har lett etter noen så lenge, blir du kjempeglad når du finner dem. Det er noe med at jeg visste at det var en slags terapi å bli ferdig med dette. Det var fint å finne ham. Nå skal jeg på gravlundskontoret og feste graven i 20 nye år. Det betyr mye for meg at den blir her.

Å gå glipp av begravelsen som 14-åring har påvirket Michelsen mye, og det har vært en lidelse å aldri få ta farvel.

– Endelig fant jeg faren min, 45 år etter at han døde. Hvor man kommer fra er viktig, og jeg har tenkt mye på ham og tenkt: «Jeg må komme til Tromsø, jeg må finne den graven, og så fant jeg den», sier Michelsen og smiler.

Selv bor han i dag på Etterstad i Oslo, og er ansatt i Oslo kommune som IT-konsulent. Han driver mye med musikk og har egen hjemmeside. Michelsen er tenorsolist.

- Jeg er veldig lykkelig. I går traff jeg min kusine og skal treffe min fetter i dag. Nå er jeg ferdig med dette og kan rette ryggen og gå videre.