Hengte opp plakat på butikk med overgreps-anklager

Illustrasjonsfoto. NB: Plakaten på bildet har ingenting med saken å gjøre.

Illustrasjonsfoto. NB: Plakaten på bildet har ingenting med saken å gjøre. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Navngitt person beskyldt for overgrep mot barn i plakatoppslag, melder

DEL

En lapp på oppslagstavlen til Coop Mega i Alta anklagde en navngitt mann for seksuelle overgrep mot barn. På lappen, som NRK gjengir, blir mannen kalt ei rotte, og beskyldt for å ha forgrepet seg på avsenderens 12 år gamle datter, samt å ha befølt en 8-åring.

Lappen ble hengt opp på ei oppslagstavle på Bossekopp senter. Politiet etterforsker saken. Det bekrefter operasjonsleder i Vestfinnmark politidistrikt, Helga Berg, overfor Nordlys.

- Uvanlig fremgangsmåte

- Vi har vært på stedet og sikret plakaten som ble hengt opp. Vi har også vært i kontakt med den fornærmede for å høre hva han tenker om det. Vi har avtalt at han anmelder saken på mandag, sier Berg til Nordlys.

Politiet har så langt ikke vurdert innholdet i beskyldningene mot mannen.

- Vi har ikke kommet i gang med etterforskningen i denne saken. Vi har sikret plakaten. Når han kommer for å anmelde saken, er det naturlig at vi spør hva han tror er bakgrunnen for dette, sier hun.

Ærekrenkelse

Overgrepsbeskyldningene vil også bli en del av etterforskningen, ifølge operasjonslederen.

- Vi har ingen ting som tilsier at påstandene stemmer nå. Dette vil bli etterforsket på vanlig måte. Vi vil ha tak i de som har hengt opp dette og høre hva som er bakgrunnen for at plakaten ble hengt opp. Dette er en uvanlig fremgangsmåte, sier hun.

Doktorgradsstipendiat i jus og ekspert på offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, sier til NRK at det ikke er uproblematisk å henge opp en slik lapp, uavhengig av om innholdet er sant eller ei.

– Det er ikke greit å konstatere noens straffskyld uten at de er dømt. Den lappen er en svært privat opplysning og griper rett inn i privatlivet. Dersom ikke innholdet er sant snakker vi fort om en ærekrenkelse. Selv om formålet er godt så skal vi ikke ha offentlige gapestokker i Norge uten lov og dom, sier Kierulf til NRK.

Artikkeltags