Gå til sidens hovedinnhold

Hausberg krever mer åpenhet fra Alnor Senter

Artikkelen er over 10 år gammel

«Hele» Tromsø ville diskutere Islam og mulig moské på Kulturhuset torsdag.

Dialogmøtet som Abid Raja og Minoritetspolitisk tenketank (Minotenk) arrangerte i Kulturhuset torsdag ettermiddag, er nå ferdig.

Rundt 500 personer hørte panelet på Hovedscenen diskutere alt fra finansiering til moské til om Nordlys har bidratt til å gjøre hverdagen verre for muslimer i Tromsø. Et mylder av tromsøværinger med mange forskjellige bakgrunner har også tatt ordet, og frontet sine bekymringer og gleder over både religionskritikk, moské-bygging og mer hverdagslige tema.

Panelet

I panelet på Kulturhuset satt Senaid Kobilica, leder for Islamsk Råd Norge, sjefredaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys, Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant og Frps innvandringspolitiske talsmann, Sandra Maryam Moe, leder for Alnor Senter i Tromsø, og Eduardo da Silva, Ap-politiker og leder for byutviklingskomiteen i Tromsø kommune.

Venstre-politiker, advokat og styreleder i Minotenk, Abid Raja, bekledde rollen som ordstyrer.

LES MER: – Radikal islamisme må bekjempes

I starten av møtet fikk paneldeltagerne mulighet til å innlede om sitt syn om moské i Tromsø, og debatten som har vært om Islam.

Kan bygge bro

– En vakker moské kan være med på å bygge broer og forebygge motsetninger, sier Sandra Maryam Moe, leder for det muslimske trossamfunnet Alnor i Tromsø.

Spørsmålet om finansiering, som også har vært et sentralt tema i Islam-serien i Nordlys, kom raskt på banen.

LES MER: Hele artikkelserien i Nordlys finner du her

– Det handler om å si nei til totalitære regimer, og det gjør vi blant annet til å si nei til denne typen finansiering, sier Frps Per-Willy Amundsen, som ifølge NTB «karakteriserte den saudiarabiske utgaven av islam, Wahhabismen, som en like mørk ideologi som nazisme og kommunisme».

Bosnia et eksempel

Lederen av Islamsk råd Norge, bosnieren Senaid Kobilica, påpekte at ingen norske moskeer er bygd for saudiarabiske penger, men trakk fram eksempler fra sitt eget hjemland. Etter krigen ble bygging av moskeer med utenlandsk kapital en problemstilling. Mange var imot, men moskeene ble likevel bygd.

– Hvis dere besøker Sarajevo, vil dere se moskeer som er finansiert av Saudi-Arabia, sa Kobilica, og la til at spørsmålet om finansiering er en viktig debatt som også Tromsø må ta.

LES MER: Mål for islamske fundamentalister

– Åpenhet og gjennomsiktighet er veldig viktig, la Kobilica til.

Krever åpenhet

Flere i salen og panelet pekte på nettopp manglende åpenhet om finansiering som det viktigste ankepunktet mot bygging av en moské i Tromsø.

Ordstyrer Abid Raja rettet spørsmålet til Sandra Maryam Moe:

Fortjener ikke offentligheten å få vite hvem denne forretningsmannen er?

– Han har bedt om å få bli anonym, og det ber jeg om lov til å respektere. Men, vi har en moske her i Tromsø som er finansiert med utenlandske midler, Alnor-moskeen, og det er det full åpenhet om. Det mener jeg beviser at det går an å drive en moské på fritt grunnlag som er finansiert utenfra, sier Moe.

Manglende kontakt

Ingun Fossland i Samarbeidsrådet for Tros- og livsynssamfunn i Tromsø (STL) var opptatt av at tromsøværingene framover må snakke med og ikke om muslimer og Islam.

Rådet som arbeider for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn, får støtte fra Islamsk råd.

– Tromsø, som andre norske byer, har mye å lære av Oslo. Den intra-religiøse dialogen mangler. Dette er noe vi må sette på første plass framover, mener også Kobilica.

Kardemomme-by

Sandra Maryam Moe presenterte en visjon som innbefattet religionsfrihet for alle, og at alle trossamfunnene vil få et eget sted i Tromsø hvor de kan utøve den. Og at de i tillegg kan respektere hverandres religioner og livssyn.

– Jeg deler drømmen om Tromsø som Kardemommeby. Det bildet du tegner, Sandra, det liker jeg.

– Men vi kommer ikke dit hvis vi opptrer med en naivitet i vår framferd. Det er av kjærlighet til denne tanken at vi har skrevet kritiske artikler om temaet, sa Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen.

Nordlys måtte for øvrig tåle kritikk fra enkelte i salen, som mente avisa gjennom sin serie har tegnet et skremmebilde som har gjort situasjonen vanskeligere for muslimer flest.

– Må være mer åpne

Ordfører Arild Hausberg avsluttet dialogmøtet, etter å ha blitt introdusert med humor av Abid Raja:

Nå blir det spennende å se om ordføreren er for eller imot en moské i Tromsø!

– Det er fortsatt den samme skepsisen fra meg og fra andre, om hvor finansieringen skal komme fra, sa Hausberg, men la til:

– Vi ønsker å signalisere at Tromsø er en åpen, inkluderende og gjestfri by, fortsatte han, før han til slutt kom med en oppfordring til Alnor og Sandra Maryam Moe.

– Jeg hører at Alnor sier de ønsker integrering, men da må de være mer åpne enn de er i dag, slår Hausberg fast.

Fornøyd med møtet

Møteleder og arrangør Abid Raja var fornøyd med oppslutningen om og tonen under møtet.

– Det var helt stappfullt her i Kulturhuset. Folk satt opp over galleriet og ble værende i over to timer. Tromsø har svart veldig bra på utfordringen med å ta i en vanskelig sak. De har vært ærlige og oppriktige med bekymringene sine samtidig som de har vært ærlige og oppriktige om at de vil ha en moskè, sier Raja til NTB.