Frykter kutt i barnehager

Lederen for Foreldreutvalget for barnehager, Lena Jensen, frykter dårligere kvalitet når kommunene får fullt økonomisk ansvar for barnehagene neste år. Her sammen med Aksel (4) og Berit (4) i Barnebo barnehage i Oslo.

Lederen for Foreldreutvalget for barnehager, Lena Jensen, frykter dårligere kvalitet når kommunene får fullt økonomisk ansvar for barnehagene neste år. Her sammen med Aksel (4) og Berit (4) i Barnebo barnehage i Oslo. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Foreldreutvalget for barnehager er svært bekymret for den nye finansieringsordningen for barnehager.

DEL

– Mange kommuner har varslet kutt i barnehagesektoren neste år. Vi frykter kortere åpningstider og lavere bemanning mange steder, sier leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehager (FUB) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Foreldreutvalget ber om minst to års utsettelse på såkalt rammefinansiering for barnehagene, som etter regjeringens plan innføres neste år. Det skjer praktisk ved å overføre 28 tidligere øremerkede barnehagemilliarder fra staten til kommunenes frie økonomiske ramme.

– Mange kommuner har brukt for mye penger og må derfor kutte i budsjettet for 2011. Barnehagene er ikke skånet for disse nedskjæringene. Rammefinansieringen vil også føre til at kvaliteten på barnehagetilbudet blir forskjellig fra kommune til kommune rundt omkring i landet, sier hun.

Sikre kvalitet

Lena Jensen mener at dagens lov- og regelverk gir for dårlig sikring av kvaliteten i barnehagene. Neste høst skal Brustad-utvalget levere forslag til nytt lovverk som erstatning for barnehageloven fra 1975.

– Først når et utdypende og mer fullstendig lovverk er på plass, kan det innføres rammefinansiering for barnehager, sier FUB-lederen og etterlyser klarere rammer og kvalitetskriterier på linje med det som gjelder i skolen.

– Det er ikke mulig å sikre pengene til barnehagene gjennom rammefinansiering. Uten gjennomprøvde standarder og et utfyllende lovverk frykter vi at konsekvensen vil bli kutt i finansieringen til barnehagene, sier Jensen.

Mange dispensasjoner

FUB vil stille strengere kompetansekrav til ansatte. I dag er det bare utdanningskrav til én pedagog per 14-18 barn over tre år og til 7-9 barn under tre år.

– Det mangler også flerfoldige førskolelærere, sier Jensen og peker på at rundt 4.000 førskolestillinger nå har dispensasjon fra kravene.

Jensen forteller om stikkprøver i 2008 som viste at 60 kommuner brukte statlige skjønnsmidler til andre formål enn barnehagedrift. Kommunene måtte tilbakebetale 49 millioner kroner. Dette er et eksempel på at hun ikke har full tillit til at kommunene prioriterer barnehager godt nok.

Ikke full dekning

Jensen mener det ennå ikke er full behovsdekning.

– Tidligere fikk kommunene tilskudd til hvert barn de tilbød barnehageplass og kunne derfor ha en mer ambisiøs barnehagedekning enn andre kommuner uten å tape økonomisk. Det er ikke lenger mulig, sier Jensen.

Hun frykter også at barn med nedsatt funksjonsevne blir skadelidende.

– Tidligere øremerkede midler på 800 millioner kroner for tiltak for disse barna nå ligger i fellespotten. Vi er redd dette vil føre til et dårligere tilbud i konkurranse med andre store oppgaver for kommunene, sier Lena Jensen. (ANB)

Artikkeltags