Frukt til barna, øl til de voksne

Dette blir nok et vanlig syn i Tromsøs gater mandag neste uke.

Dette blir nok et vanlig syn i Tromsøs gater mandag neste uke. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Dersom man skal markere Halloween i pakt med gamle tradisjoner.

DEL

Mandag er det Halloween, og vi kan forberede oss på rampestreker fra unger i zombiekostymer og ta våre forhåndsregler med lysene avslått og late som ingen er hjemme når det ringer på døren. Eller slå oss ekstra løs med utkledninger, fyll og fest utover den magiske kvelden.

I ro og mak kan vi markere dagen på protestantisk vis med å pugge Martin Luthers 95 teser mot katolisismen fra 31. oktober 1517. Eller vi kan vente til søndag 6. november og bruke dagen til å minne avdøde venner, familie og slektninger. Kirkegårdsmarkeringer med blomster, ettertanke og stille bønn er knyttet til den første søndagen i november.

Mulighetene er mange.

Barna markerer

Den siste kvelden i oktober har i Norge fra om lag år 2000 blitt introdusert som en ganske ny festkveld under navnet Halloween. Så langt har det særlig vært barn som markerer dagen med fantasifulle utkledninger, selskap, skremmende masker og utspekulerte rampestreker knyttet til det de kaller ”knask-eller-knep”.

På samme måte som i andre vestlige land begynner så smått Halloween å bli en karnevalspreget voksenfest med parader, gateteater og utagerende festing også i Norge.

De mange merkedagene

I kjølvannet av kristendommens utbredelse fikk den gamle Halloween-kulten tilført et nytt innslag. For å bekjempe den hedenske tradisjonen og de ukristelige festdagene, innførte Pave Bonifacius IV i løpet av 600-tallet en ny dag i kirkens liturgiske kalender.

Han erklærte at første november skulle være en dag da man skulle hylle kristne martyrer og helgener, altså en allehelgensdag.

Denne dagen er seinere flyttet til den første søndagen i november. All Hallows Eve er altså kvelden før All Hallows Day. Mens den religiøse helligdagen er blitt flyttet, har altså den mer folkelige Halloween beholdt sitt tidspunkt som den siste kvelden i oktober.

Noen århundre seinere, rundt 1000-tallet, bestemte geistlige menn i den katolske kirken at 2. november skulle være til minne om alle saliggjorte.

Festen tok nå opp i seg det vi kjenner som allesjelersdag, eller rett og slett en markering i ærbødighet til alle døde.

I det lutherske Norge anvender vi navnet allehelgensdag og bruker den første søndagen i november til å besøke kirkegårdene og tenne lys for våre avdøde slektninger og venner.

Allehelgensdag, eller bare helgemesse, var opprinnelig lagt til 1. november, men ble i 1770 flyttet til den første søndagen i måneden.

Brent på bålet

Martin Luther offentliggjorde sine teser mot den katolske kirken den siste dagen i oktober 1517.

I katolsk tolkning vil det si at en kjetter slo til på nettopp denne dagen!

Protestantiske land, slik som England, forsøkte fra 1540 og utover å gjøre 31. oktober til Reformasjons dagen for å feire Luther og for å demme opp for de folkelige, hedenske ritualene rundt Halloween. På de britiske øyer feirer man fortsatt 31. oktober som reformasjonsdagen.

Det dansknorske regimet markerte for øvrig 100 års jubileet for reformasjonen i slutten av oktober 1617 med å innføre en rekke strenge morallover, blant annet trolldomsforordningen av 1617 som førte til at flere hundre trollfolk ble brent på bål i landet.

Selv om den kristne kirke gjorde mye for å endre og overta feiringen av den hedenske Samhain, har mange av ritualene overlevd gjennom århundrene fram til vår tid.

Det var vanlig å sette ut vin og brød til de dødes ånder når de vandret ute på slike netter. Da europeere under middelalderen markerte allehelgensdag, ga man gjerne mat til fattige barn. Barna fikk mat dersom de lovde å be for gavegivernes døde slektninger. Det er mulig at noe av bakgrunnen for dagens ”fanteri eller godteri” ligger her.

I Irland, hvor vi finner noe av opphavet til Halloween, spør barna i løpet av festkvelden etter frukt og nøtter, ikke slikkerier.

Å kle seg ut var vanlig også før i tiden når man ville beskytte seg mot onde ånder som var ute på hvileløs vandring i bekmørke høstkvelder.

Kraftfull Halloween-magi i Alta

I Nord-Norge har vi en trolldomssak hvor forbindelsen til Halloween er tydelig.

Den samiske sjamanen Quiwe Baarsen fra Årøya i Alta-fjorden hadde et godt renommé som en velgjørende helbreder. Men i 1625 gikk det galt.

Ei seilskute forliste med fem menn. Kona til en av fiskerne om bord hadde betalt Quiwe for å lage vind slik at båten kom hurtig hjem etter at mannskapet hadde vært og levert fisk. Fiskerkona fikk sterkere vind enn hun ba om.

I rettsforhøret fortalte Quiwe at han kastet en grisunge på havet og ropte "Havvind, havvind". Vindstyrken ble imidlertid for voldsom da den lille grisen snodde seg for hurtig i vannet. Magien virket altså med større kraft enn forventet, nettopp fordi den ble iverksatt ”lørdagen før allehelgensdag”, som det heter i den gamle rettsprotokollen.

Ja, den var så kraftig at sjamanen selv ikke hadde kontroll over sine egne evner. Både for utøver og klient var det altså risikofylt og blodig alvor med trollerier på denne dagen.

Quiwe Baarsen fikk dødsdom og ble brent på bål i Hasvåg for sin omgang med trolldomskunster på Halloween.

Da skotter og særlig irlendere utvandret i hopetall til Nord-Amerika på 1800-tallet på grunn av hungersnød og fattigdom, tok de med seg tradisjonen rundt Halloween som da besto av både kristne og keltiske elementer. I USA og Canada fikk så festen tilført et tredje element.

Fra mellomkrigstida begynte utviklingen i retning av å gjøre Halloween til storstilt underholdningsindustri.

Den amerikanske varianten av Halloween slik vi kjenner den i dag, er langt på vei avskåret fra sine keltiske røtter. Kommersialiseringen har altså klart det den kristne kirke ikke helt maktet, til tross for hekseprosesser og religiøs disiplinering av befolkningen. En kjerne ved Halloween holdes dog fortsatt ved like, nemlig forestillingen om menneskers innblikk i en fremmed og omvendt verden der sosiale normer blir snudd opp ned.

11. september endret

Terroraksjonen 11. september 2001 førte til ei revurdering av Halloween-markeringen i USA og til offentlig debatt om feiringens karakter. Den siste dagen i oktober 2001 ble gjort til en fredelig og stille minnedag for ofrene etter angrepet på World Trade Center.

Men også i USA ser det nå ut til at Halloween er i ferd med å gjenvinne sitt kunstige preg med ”knask-eller-knep” (”trolleri eller godteri” ”Digg eller Deng” ”Trick or treat”) og fantasifulle utkledninger.

Halloween har for øvrig lenge vært Nord-Amerikas nest største voksenfest utendørs og er altså ikke bare forbundet med en frikveld for barns rampestreker. Denne tendensen – altså Halloween som en partykveld med parader, voksenkarneval, gateteater og utagerende festing – er på full vei inn i Norge.

Flere steder i USA har Halloween i den sist tiden faktisk blitt avlyst også fordi feiringen med kostymer og utkledninger framstår som en hån mot den moderne heksereligionen, Wicca, som har fått voksende betydning og tilslutning de siste tiårene.

Nypaganistene, også kjent som heksebevegelsen, møtes på oktoberkvelden til rituell meditasjon etterfulgt av et lystig lag hvor deltakerne danser rundt hellige steder i naturen og forsyner seg av markens grøde. Sammenkomsten er preget av liv og glede.

Halloween er den viktigste av årets åtte heksesabbater innen Wiccareligionen. Den kommersielle utgaven blir oppfattet som en parodi på moderne heksers naturreligion og nyttårsfeiring.

I den skotske fiskerbyen Prestonpans brukte man søndag 31. oktober 2004 til en minneseremoni over 81 mennesker som på 1500- og 1600-tallet ble anklaget og straffet for hekseforbrytelser. Overfor heksenes etterkommere beklaget man grusomhetene som hadde skjedd.

Juristene i regionen har omsider opphevet dommene og frikjent heksene posthumt.

Byen, som ligger noe øst for Edinburgh, har siden 2004 markert Halloween som en dag til minne om de mange menneskeliv som gikk tapt under heksejakten i området – skottene taler nå om den siste dagen i oktober som Witches’ Remembrance Day (heksenes minnedag).

Frukt, ikke godteri

Ønsker man å markere festkvelden i pakt med de eldste tradisjonene skal ungene ha frukt og ikke snop når de ringer på dørene, og de litt eldre kan kose seg med mørkt sesongøl som også brygges av enkelte norske ølbryggerier på denne tiden av året.

Macks mørketidsporter skulle passe perfekt til anledningen.

Artikkeltags