- For noen år siden fant jeg ut at jeg har født fem samiske barn

Finner ut alt om slekta. SE VIDEO

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Slektsforskning er mer populært enn hva slektsforskerne selv trodde. Da slektsforskerne arrangerte slektsforskerdagen med åpen dag på Statsarkivet lørdag, kom det så mye folk at arrangørene måtte bære inn flere stoler.

Likevel ble det ikke nok sitteplasser til alle. Over 60 personer kom for å høre mer om slektsforskning. I år var temaet kvener i Troms.

SE VIDEO: Spesielle dokumenter i Statsarkivet

– Jeg har i mange år drevet slektsforskning for meg selv. Nå har jeg nettopp flyttet til Tromsø fra Svolvær, og har aldri tidligere bodd på et sted hvor det er forening, sier Mona Hamnes.

Hun er en av dem som lørdag meldte seg inn i slektsforskerforeninga DIS-Troms. Hun har allerede funnet ut det meste om sin slekt, men det er fortsatt deler av slekta som hun ikke har klart å finne ut av.

– Jeg har fortsatt en del uutforsket på Senja og på Finnsnes, forteller Mona Hamnes.

Det har dukket opp både norske, samiske, jødiske, tyske og danske tråder i slektshistorien til familien. Til og med fosterbarn med sigøynerbakgrunn.

– Det er like interessant uansett hva jeg finner. Slekt er slekt. For noen år siden fant jeg ut at jeg har født fem samiske barn. Jeg fant ut at min mann hadde en samisk oldemor. Og jeg fant et dokument hvor det sto at tippoldefaren til min mann «var lapp som livnærte seg på reindrift og fiske», forteller Hamnes.

– Har du funnet noen kjeltringer i slekta da?

– Det tar vi ikke i avisa.

Omskriver kvensk historie

På den åpne dagen lørdag hadde Statsarkivet plukket fram en del gamle dokumenter til en utstilling. Historiker og arkivar Harald Linbach ved Statsarkivet i Tromsø forteller at flere av dem omskriver kvensk historie. Kvensk ble offisielt et språk basert på flere dialekter i 2005. Men det har eksistert kvensk lenge før.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Et dokument er den troskapseden som kvenene i Alta avla for kongen i København i 1747. Dokumentet er linje for linje på dansk og kvensk, og er altså skrevet 258 år før kvensk ble anerkjent som et språk. Dokumentet er på Unescos verdensarvliste.

I et annet gammelt kvensk dokument viser at det kvenske ordet for Finnmark, tidligere var «Lappinmae».

I dag er det kvenske ordet for Finnmark «Ruija».

Språkdebatt

De gamle dokumentene viser også at språkdebatt ikke er noe nytt fenomen. Et brev fra finnmarkingen Petter Post omhandler at han vil ta datteren ut av skolen fordi hun ikke lærer ordentlig kvensk. Da vil han heller ikke at hun skal lære norsk. Andre dokumenter viser at Porsanger i Finnmark var trespråklig med både norsk, samisk og kvensk språk i bruk i perioden mellom 1867 og 1911. De gamle dokumentene viser også at daværende sogneprest i Lyngen på 1820-tallet prøvde å lære seg kvensk. Blant det som er tatt vare på, er prestens håndskrevne notater om kvensk grammatikk og setningsoppbygging. Bente Nordhagen som er leder for DIS-Troms forteller at de 30. november skal ha neste nybegynnerkurs for slektsforskere.

Artikkeltags