- Folk tagget «homo» på bilen min

HETSET: Ante Utsi (39), opprinnelig fra Sjuossjavri utenfor Karasjok, forteller at han har opplevd at venner har vendt ham ryggen etter at han som 20-åring sto fram som homofil. Han tror det kan være verre for mange å stå fram åpent med sin legning i samiske miljøer, enn andre.

HETSET: Ante Utsi (39), opprinnelig fra Sjuossjavri utenfor Karasjok, forteller at han har opplevd at venner har vendt ham ryggen etter at han som 20-åring sto fram som homofil. Han tror det kan være verre for mange å stå fram åpent med sin legning i samiske miljøer, enn andre. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Da samiske Ante Utsi (39) sto frem som åpent homofil, opplevde han at vennene vendte han ryggen. Forskning viser at han ikke er alene.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

– Det var folk som viste fingeren, tagget «homo» på bilen min og slikt.

Slik beskriver Ante Utsi den umiddelbare tiden etter at han for 19 år sto fram som homofil. Han var da 20 år gammel og bodde i Kautokeino i Finnmark.

Verre enn hetsen fra folk han knapt kjente, var mottakelsen han fikk i vennegjengen, forteller han.

– Det var litt sjikane i begynnelsen, men det gikk over. Det jeg merket da, var at vennene jeg hadde ikke ville ha noe med meg å gjøre, sier han.

Læstadianske idealer

Utsi har vokst opp i et lite, samisk miljø i Sjuossjavri utenfor Karasjok. Ifølge hans egne erfaringer kan det være verre å stå fram med sin legning her, enn andre steder.

Han forteller at mange i lokalmiljøet ennå oppfatter det å være homofil som en sykdom.

– Det er jo feil. Vi vet jo at det ifølge forskere fantes homofili blant dyr før menneskene ble skapt. Den biten har ikke folk kunnskap til, sier Utsi.

Han mener mye av motstanden kan tilskrives læstadianismens sterke posisjon i samiske miljøer, særlig i Indre Finnmark.

– Der skal du være gift med en dame, ha unger for å være akseptert. Dersom man ikke har det, blir man satt til side.

Stor psykisk påkjenning

Det er likevel ikke bare i hjemfylket at Utsi har møtt hets, sjikane og utstøtelse for sin legning.

I Tromsø har han blant annet opplevd å bli erklært uønsket av betjening på serveringssteder fordi han oppfattes som homofil.

– Det finnes ikke ord for at man skal måtte oppleve det på 2000-tallet, kommenterer han.

Selv om han ikke har bodd i Finnmark på ni år, er han ennå hjemme to-tre ganger årlig for å besøke familie.

– Foreldrene mine har akseptert min legning, og de sier at de synes det er bra at jeg har det godt, sier Utsi.

Han tror skepsisen mot homofile i samiske miljøer gjør at færre tør å stå fram.

– Jeg tror det er mange som frykter at de kan miste både jobb og venner, og kanskje har de unger fra tidligere. Det er nok en stor psykisk påkjenning for mange.

Må bryte med familie

Utsi er langt fra alene med sin historie. Åsmund Holt Hansen (21), tidligere leder i Skeiv Ungdom i Finnmark, sier at han kjenner til flere samer som har mistet kontakten med familie og venner etter at de sto fram som homofile.

– Det eksisterer dessverre en homofiendtlighet i flere samiske samfunn i dag. Det gjelder ikke alle, men i nokså stor grad, sier Hansen.

Han mener det er enda tøffere å være homofil i samiske småsamfunn enn i andre samfunn.

– I samiske familier er det ganske nære relasjoner. Det henger det også igjen ganske mange gamle holdninger og konservative tanker.

Det kan på flere måter sammenlignes med å være homofil muslim, mener han.

– Jeg kjenner flere som har måttet bryte med familien etter at de sto fram som homofile, og flyttet til større steder. De opplever de måtte gjøre et valg mellom å være ærlig og tro mot den man selv er, eller å leve opp til de forventningene familien har til deg, sier Hansen, som for to år siden flyttet fra Hammerfest til Trondheim.

Tabubelagt tema

Forsker Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø støtter Åsmund Holt Hansens forklaring. I 2008 var han selv med i arbeidet med en stortingsmelding om samepolitikk.

Her slås det blant annet fast at «spørsmål om homofili er omfattet av tabu og er langt på vei blitt fortiet i det samiske samfunnet».

– Homofili i samiske miljøer er veldig tabubelagt. Det samiske samfunnet er konservativt, noe som kan kobles til at læstadianismen står sterkt. Man kan bli sterkt fordømt hvis man står fram som homofil, sier Hansen.

Stortingsmeldingen fra 2008 munnet ut i at barne- og likestillingsdepartementet skulle gjennomføre en levekårsundersøkelse for lesbiske og homofile samer.

Hansen mener imidlertid at det fortsatt ikke er gjort nok.

– Flere homofile samer har gjort forsøk på å ta dette opp, blant annet på folkemøter i Kautokeino. Men et større engasjement, for eksempel fra framtredende samepolitikere, kunne vært viktig å få til. Det er helt klart bra å få åpenhet om dette.

Artikkeltags