Flyslipp av blomster på Bjørnøya minnet flyhavari

Artikkelen er over 14 år gammel

Blomsterbuketter ble lørdag droppet fra to Orion-fly i et flyslipp over Bjørnøya. Markeringen var til minne om åtte omkomne etter havariet med et Catalina sjøfly for vel 50 år siden.

DEL

Pårørende etter havariet var i helga samlet for å minnes ulykken der åtte personer omkom.

Natt til søndag 28. mars 1954, klokken 0155, tok et Catalina sjøfly av fra Skattøra sjøflyhavn i Tromsø. Flyet tilhørte 333 Skvadron fra Flyvåpenet med hjemmebase på Sola. Flyet skulle levere post og fersk proviant til stasjonene på Bjørnøya, Longyearbyen, Ny-Ålesund og Hopen.

Steppet inn

En av de omkomne var journalist Sigvart Tingvoll fra NRK Tromsø som skulle lage reportasje fra turen. En NRK-journalist fra Oslo skulle egentlig ha vært med. Men da været gjorde at avgangen fra Tromsø ble utsatt flere dager, ble han ble kalt til Oslo. Det skulle vise seg å bli skjebnesvangert for Sigvart Tingvoll som steppet inn i stedet.

– Min mann hadde veldig lyst til å ta turen, husker Gudrun Tingvoll som er enke etter Sigvart Tingvoll.

Den søndagen ulykken skjedde, var Gudrun ute og gikk ettermiddagstur. Hennes fem år gamle datter var med. Hun husker at plutselig begynte alarmsignalene å ringe på noen marinebåter som lå ved kai ved kullkrana.

Noe må ha skjedd

– Jeg husker ennå at jeg sa til min bror, at nå har det skjedd noe, og at det måtte ha noe med flyet å gjøre, forteller Gudrun Tingvoll.

Hun var eneste gjenlevende enke på minnemarkeringen på Andenes og Bjørnøya i helga. De øvrige pårørende var søsken, barn og barnebarn av de omkomne.

Ulykken var et forferdelig sjokk. Presten kom hjem til henne med budskapet ulykken seint på kvelden.

Tragedier har også fulgt Gudrun seinere i livet. 14 år seinere omkom hennes daværende samboer i en drukningsulykke i Ny-Ålesund, og hun satt igjen med en tre måneder gammel datter.

Fant overlevende

På en mirakuløs måte overlevde telegrafist Paul Olsen flyhavariet i 1954. De to som fant ham, Einar Strand og Alv Alvær, henholdsvis sturet og telegrafist på stasjonen på Bjørnøya i 1954, var også med på minneturen opp til Bjørnøya lørdag.

Postflyet hadde levert post og forsyninger med fersk frukt til de fire på stasjonene på Bjørnøya natt til søndag på nordturen. Frukten kom riktignok som «fruktsalat», minnes Einar Strand. Appelsinene ble knust da de traff bakken. Da flyet var på vei hjem, hadde Bjørnøya kontakt med flyet igjen. Radiokontakten ble brutt litt før klokka 15 da flyet tok en sving over Bjørnøya.

Lette i mørket

Alarmen gikk et par timer seinere da flyet ikke kom fram til Tromsø. Klokka 18 ble Strand og Alvær sendt ut på ski for å lete i mørket. Ved 19.30-tida om kvelden fant de flyvraket fem km sørvest for stasjonen på Bjørnøya. Det brant fortsatt i flyvraket. Åtte mann var døde. Paul Olsen hadde overlevd, men var skadet og tydelig omtåket. Ei beinpipe stakk rett ut av leggen.

– Han snakket tull og spurte om de vi var ulv. Alv gikk tilbake til stasjonen for å hente hjelp og utstyr, mens jeg ble tilbake med den skadde, forteller Einar Strand.

Hele natta gikk. Einar Strand ofret skiene sine og laget en slags kjelke som han begynte å dra den skadde på. For Alv Alvær ble det en svært strabasiøs tur i ulendt terreng. I nattemørket ramlet han ned en fire-fem meter høy skrent ned i et elveleie og skadet seg. Først klokka ett om natta kom han tilbake til stasjonen. Han ble på stasjonen, mens de to andre som jobbet der dro ut for å hjelpe til med å frakte den skadde Paul Olsen til stasjonen. De hadde først problemer med å finne flyvraket. Og det var litt av en jobb å trekke den skadde i det ulendte terrenget. Først klokka 13 neste dag var de på stasjonen, nesten ett døgn etter flykrasjet.

Tirsdag morgen kom korvetten Sørøy fra Tromsø. Paul Olsen ble spjelket og tatt med til Tromsø. Olsen døde 28 år seinere i 1982, men også hans etterkommere var representert på minnehøytideligheten i helga. De åtte omkomne ble onsdagen etter ulykken sendt fra Bjørnøya med korvetten Andenes.

Spesiell opplevelse

– Litt av en opplevelse. Det har vært hyggelig og spesielt å være her. Selv om det er lenge siden, er ulykken noe som har preget hele vårt liv, sier Sissel Tingvoll Unneberg og Britt Høien Skaanes. Begge var bare fem år gamle da ulykken rev bort deres fedre.

De pårørende var både imponert og takknemlig for det store apparat som 333-skvadronen på Andøya hadde satt i gang for å ære minnet til deres kjære.

Artikkeltags