Gå til sidens hovedinnhold

Fartøysjefen fiklet med nattbrillene og så ingenting....

Artikkelen er over 7 år gammel

Mannskapet får ris og ros etter dramatisk Sea King-havari.

Sea King-helikopteret med fra Banak var på en treningstur i fjellområdet over Lakselv i Finnmark da havariet skjedde 11 desember i fjor.

Nå er rapporten fra Luftforvarets havarikommisjon klar. Den ble først omtalt i torsdagens papirutgave av Sagat.

Nordlys har innhentet rapporten, som forteller om tre dramatiske timer for et tynnkledd mannskap i 10 kuldegrader.

Navigering

Om bord var ordinær besetning på seks og tre passasjerer. Besetningen består av fartøysjef, andrepilot, maskinist, systemoperatør, redningsmann og lege.

Passasjerene var hospiterende redningsmann og to leger.

Blant annet skulle de trene på navigering etter 1:50.000 kart - samme skala som vanlige turkart.

- Dette er kart med større detaljnivå. Det er nødvendig for redningsaksjoner, både for å sjekke landingsforholdene og for å finne folk, sier presse- og informasjonsoffiser i Luftforsvaret Brynjar Stordal til nordlys.no

Den første landingen skulle skje på det 840 meter høye fjellet Divgagáisá.

Før turen var vekten på helikopteret beregnet til 20.800 pund - rundt 9 tonn.

Fartøysjefen mente ut fra dette at de hadde kraft nok til å lande på fjelltoppen på denne høyden. Det var forholdsvis lite vind.

Makinen var en GKN Westland. Dette var et av de første i Sea King-flåten.

- Det er nok ganske nøyaktig 40 år gammelt, sier Stordal.

Ble mørkt

Avgangen var blitt forsinket på grunn av motorfusk som krevde skifte av en plugg. Det var blitt skumring, og pilotene navigerte med nattbriller. De hadde ikke gjennomgått nattflyving på briefen ettersom det var antatt å være

tilnærmet dagslys.

Da de etter rundt ti minutter flyving fikk visuell kontakt med fjelltoppen viste vindmåleren 0. Dette visste pilotene var feil, men tok lite notis av det på grunn av at doppler-måleren ofte ga feil utslag.

Samtidig overlot fartøysjefen kontrollen til andrepiloten for at han skulle få gjennomført trening.

Andrepiloten oppfattet da at farten var høy. På grunn av mørket tok det tid før de klarte å orientere seg om hvor fort de nærmet seg toppen. De hadde få andre referansepunkter enn steiner som stakk opp av snøen, og siden de ikke kjente steinenes størrelse var det vanskelig å anslå fart.

Samtidig hadde fartøysjefen bommet på knappen som skulle løse ut nattbrillene. Han fiklet med denne, og merket ikke at situasjonen ble kritisk.

Andrepilot hevet nesen for å bremse opp, men da begynte helikopteret å mushe gjennom, står det i rapporten fra kommisjonen.

- Kom opp, kom opp!

- Kom opp, kom opp! ropte redningsmann gjentatte ganger.

Fartøysjefen forsøkte i følge rapporten å trekke på mer power for å unngå å miste høyde. Dette bidro likevel til at alt aksellererte.

Umiddelbart etter powerpådraget ble helikopteret innhyllet i en sky av snø fra rotoren.

I forbindelse med oppbremsingen før landing fikk helikopteret for stor gjennomsynkning (oppdriften blir resirkulert rundt hovedrotoren uten at ny luft kommer til, og løftekraften blir betydelig redusert). Helikopteret traff bakken etter fire til fem sekunder.

Systemoperatøren satt fastspent i bua og så de kom til å gå i bakken. Det samme gjorde maskinisten som satet seg på huk på gulvet bak andrepiloten. De øvrige om bord satt i cargodøra sikret i "monkeystrap".

- Etter noen humpede bevegelser ble helikopteret stående i ro på bakken.

Mayday fra Saver 30

Klokken var 14.23 da tårnet på Banak mottok de mayday fra helikopteret med kallesignat "Saver 30".

Maskinen ble stengt ned og alle evakuert på grunn av at helikopteret krenget. Besetningen registrerte at venstre sponson hadde gitt etter i landingen. Etter landing var det fare for at hovedrotor kunne treffe bakken. Flygerne klarte å holde rotoren klar av bakken, og forhindret dermed at utfallet ble mye verre, mener kommisjonen.

Det mener også det er sannsynlig at besetningens snarrådighet hindret ytterligere skader på helikopteret og en forverring av situasjonen.

Ute var det ti kuldegrader og noe vind. Mannskapet var kledd i Luftforsvarets ordinære vinteruniform. Bare en av personene om bord hadde gode vinterklær, en redningsmann som hospiterte fra 337-skvadronen.

- Flybekledningen var ikke bra nok til å overleve lenge på fjellet vinterstid, fremgår det av rapporten.

Det bratte terrenget og snøen gjorde det vanskelig å få frem redningsmannskaper raskt. Både skutere og beltevogner rykket ut. Men besetningen måtet til sist hentes ut av Bell-helikoptre. Da hadde de stått på fjellet i tre timer. Til tross for dramatiske omstendigheter kom ingen til skade i havariet.

Helikopteret ble senere berget i en spektakulær operasjon ved hjelp av et russisk helikopter.

Helikopteret fikk omfattende skader. Halehulet ble knekt. Venstre sponson revnet og høyre skadet. Hydraulikkslanger ble øelagt. Underliggende deler av skroget fikk også omfattende skader, blant annet ble samtlige antenner knekt og det ble et hull på 40X50 centimeter som også punkterte bensintanken. Skadene er taksert til sju millioner.

LES MER: Her kommer russerne til unnsetning

Får ris og ros

  • Pilotene får ros for sin snarrådighet. Men kommisjonen mener også de hadde skylden for havariet.
  • Fartøysjefen har beregnet vekt ut fra en uautorisert tabell. Dette ga feil inntrykk av motorkraften i forhold til vekt.
  • Landingsfasen ble for kort, og etter retningslinjene burde kontrollen blitt byttet mens helikopteret er i hover, ikke under landingsfasen. Dette skal imidlertid være praksis blant flere fartøysjefer.
  • Andrepiloten burde forsøkt å avbryte landingen. Men kommisjonen vedkjenner at det bare tok fem sekunder fra de merket at de sank til de traff bakken, og at det ville vært vanskelig å avbryte på den korte tiden.
  • Kommisjonen mener det er betenkelig at Sea King-helikoptrene ikke har ferdsskriver eller taleregistrator, noe som har vanskeliggjort deres arbeid.
  • I forbindelse med havariet gir kommisjonen tilråding om bedre vinterutrustning. Flybekledningen som brukes i forbindelse med vinteroperasjoner må forbedres og standardiseres, sier rapporten.

- Får bedre klær

Luftforsvaret lover at besetningen på Sea King skal få vinterbekledning som gjør crewet rustet til å takle ruskevær. I dag har de overlevelsesdrakt, men denne er ikke bra nok i kulde.

- Vinteruniformen er heller ikke god nok viser det seg. Samtidig så vi at hospitanten fra Kystvakten var best rustet. Vi ønsker å se på hva 337-skvadronen har og skal få en bedre utrustning, sier presse- og informasjonsoffiser Brynjar Stordal.

Beredskapen ved Banak ble i liten grad rammet av havariet.

- Dette helikopteret skulle uansett inn på en omfattende service, og var planlagt tatt ut. Det står nå på verksted og skal være i lufta om ikke alfor lenge, sier Stordal.

Kommentarer til denne saken