Fant steinalder-tyggis

Artikkelen er over 16 år gammel

En steinaldertyggegummi av kvae, med tannmerker av et barn som levde for 3000-4000 år siden, er blant de mest oppsiktsvekkende funnene i det største arkeologiske utgravningsprosjektet i Nord-Norge på mange år.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Funnet som ble gjort i sommer, er det eneste på det store utgravningsområdet av det arkeologer kaller bevart organisk materiale. Under en halv meter med torvmyr har de funnet bevarte rester av tre, bark og never. Her ble også den forhistoriske tyggegummien oppdaget.

– Tyggekvaen har klare spor etter tenner. Tannmerkenes størrelse gjør at vi tror den er tygget av et barn. Slik har den ligget til vi gravde den frem 3000-4000 år etter at barnet hadde spyttet den ut, forteller arkeolog Morten Ramstad fra Tromsø Museum. Han er assisterende prosjektleder for den mest omfattende forhistoriske forskningen i Nord-Norge på lange tider.

10.000 år gammelt
Utgravningsområdet er to til tre mål stort og arkeologene har gravd frem pilspisser, kniver, skinnskrapere, keramikk og hustufter fra mange tidsperioder. De eldste funnene er 10.000 år gamle. I tillegg til å dokumentere forhistorien, er også utgravningene åpen for publikum.

– Vi må huske på at arkeologi også er formidling av forhistorien vår, forteller Ramstad, som har besøk av 20 skolebarn fra Hammerfest. Tåka ligger tungt over området, og sikten er minimal. Men dårlig sikt stogger ikke barnas undring over de voksne menneskene som ligger i oljebukse på knær i gjørma og skraper med ei lita murerskje. De måker jordlaget over i ei bøtte som de deretter spyler med vann på jakt etter sine funn. Drømmejobb for små unger – og arkeologer fra hele verden som har stått i kø for å få komme til eksotiske Finnmark på utgraving. Ni nasjoner har vært representert i feltarbeidet.

– Tar dokker virkelig vare på en gammel tyggis, spør barna.

– Vi visste ikke at dæm hadde tyggis da også? Er det sikkert at du snakker sant?

Eksotiske Finnmark
Det er Snøhvit-prosjektet og Statoils planlagte LNG-fabrikk på Melkøya utenfor Hammerfest, som har engasjert mellom 40-50 arkeologer samtidig i utgravningene. Prosjektet er ikke bare stort i omfang og kostnader, men det er også tatt i bruk metoder Tromsø Museum aldri tidligere har benyttet seg av. Gravemaskiner har åpnet flere mål av utgravningsområdet.

– Artig prosjekt
– Et artig prosjekt. Antallet hus og huskonstruksjoner er større enn vi hadde forventet. Steinaldermenneskene har også brukt reisverk i konstruksjonen av husene sine. Vi har funnet ut at de hadde luftekanaler, og dette er ny kunnskap, forteller prosjektleder Anders Hersjedal. Mens arkeologer tidligere primært har studert boflata innafor husvollene, ser de på områdene rundt og mellom husene på Melkøya.

– Forhåpentlig kan det bidra med ny informasjon om hva folkene holdt på med rundt husene sine, hvilke aktiviteter som foregikk der, sier han.

15 millioner kroner har de brukt så langt på arbeidet, som planlegges å fortsette til neste år. Skulle det bli vedtatt utbygging av Snøhvit med det første, får arkeologene det travelt ettersom Statoils mål er å komme i gang med grunnarbeidene på Melkøya allerede i mars neste år.

Ingen ny historie
– Vi skriver nok ikke ny historie, men vi tetter igjen tomrom, bekrefter og supplerer det vi allerede vet, sier Wenche Brun, som har gravd i sju uker. Å avsløre at steinaldermenneskene allerede den gang hadde forbindelser til andre land, synes hun er blant de mest spennende trekkene ved forhistorien på Melkøya.

– Funn av råstoffer som er importert er artige funn. Faglig er det spennende å arbeide i et såpass stort prosjekt i samarbeid med andre faggrupper. Botanikere er blant annet med for å ta prøver av jordsmonn for igjen å skrive vegetasjonshistorie, forteller Wenche Brun.

Formidling av historien
Gikk de naken? Bodde de i huler? Hvor var mammutene? Og dinosaurene? Hadde de skinnklær? Hvem laga dem? Hvorfor kasta de bare søpla si inni huset? Spørsmålene er mange fra skolebarna som får prøve seg som arkeologer for en dag.

I hele vinter vil Tromsø Museum være engasjert med tolkning av funn og analyser fra utgravningsarbeidet på Melkøya.

– Viktig dokumentasjon. Når den eventuelle gassproduksjonen er over, vil vi forstå viktigheta av å ha dokumentert livet på Melkøya, mener Hersjedal.

Artikkeltags