Ebolasvar ventes i løpet av to uker

BEKREFTER SMITTE: Generalsekretær i Leger uten grenser Anne Cecilie Kaltenborn og helsedirektør Bjørn Guldvog holdt mandag kveld pressekonferanse om den ebola-smittede norske kvinnen.

BEKREFTER SMITTE: Generalsekretær i Leger uten grenser Anne Cecilie Kaltenborn og helsedirektør Bjørn Guldvog holdt mandag kveld pressekonferanse om den ebola-smittede norske kvinnen. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Én til to uker. Det er tiden det ventes å ta før legene ved Oslo universitetssykehus kan si om en ebolasyk pasient blir frisk eller ikke. Eksperimentell medisin kan bli aktuelt.

DEL

– I løpet av en uke eller to vil vi få avklart veldig mye. Det er det vanlige. Men vi tar én time av gangen i slike tilfeller, sier avdelingsleder Dag Kvale ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus til NTB.

En norsk kvinne som jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone, ble søndag diagnostisert med ebola. Kvale understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Ebola er et virus som infiserer cellene i blodkarveggen. Det innebærer at det er en blodkarsykdom til slutt. Blodkar finnes i alle vev, så potensielt kan ebola gi sykdom i alle vev, sier Kvale.

Eksperimentell medisin

Oslo universitetssykehus åpner for å ta bruk eksperimentell medisin på norske ebolapasienter. Men innvendingene er betydelige.

– Vi er i dialog med ulike internasjonale miljøer om fire ulike typer eksperimentelle medisiner som finnes. Dette er utprøvende behandling, så her er det etiske og juridiske sider som vi er nødt til å vurdere, sier viseadministrerende direktør Cathrine Lofthus.

Etter det NTB forstår dreier det seg om blodplasma fra ebolapasienter som har beseiret sykdommen, en form for influensamedisin og to varianter av antistoffer, produsert i tobakksplanter.

– Ingenting av dette er hyllevare, og ingenting er skikkelig dokumentert på mennesker. Det er en potensiell risiko ved å gi slike medikamenter, sier Kvale, som mener varianten med antistoffer fra mennesker er den mest aktuelle. Den har alt vært utprøvd på to amerikanske ebolapasienter.

– Antistoffer er vanligvis trygt, men det er en viss fare for bivirkninger også her, sier han.

Overlevelse

Kvale forteller at ebolasyke pasienter på generelt grunnlag vil bli vurdert klinisk for å finne ut hva slags behandling vedkommende trenger i øyeblikket.

– Med relativt enkle blodprøver vil vi kunne kartlegge status. Men en av faktorene som vi vet virker, er støtteterapi. Ved Ullevål har vi god anledning til å tilrettelegge for dette på en veldig god måte og virkelig individualisere behandlingen, sier Kvale.

– Det aller viktigste primære er å gi væske. Selv en så enkel prosedyre, som jo er en rimelig løsning, å sikre væske til riktig drikke, er noe av det beste du kan gjøre, tilføyer han.

Hittil er det registrert 7.470 bekreftede, sannsynlige eller mistenkte tilfeller av ebola i Liberia, Sierra Leone og Guinea, med 3.431 dødsfall ved utgangen av forrige uke, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Ebolaviruset har hatt en varierende dødelighet. I slutten av september ble dødeligheten i den pågående epidemien anslått til 70 prosent. Inkluderes også tidligere utbrudd, er det anslått at om lag halvparten av dem som blir smittet, dør som et resultat av sykdommen.

– Å bruke slike prosentsatser for den enkelte pasienter er uinteressant, sier Kvale. (©NTB)

Artikkeltags