Dryl et torskhau!

4. juli arrangeres det åpent nasjonalt mesterskap i tørskatorskhaudryling på Liland Brygge.

4. juli arrangeres det åpent nasjonalt mesterskap i tørskatorskhaudryling på Liland Brygge.

Artikkelen er over 10 år gammel

Arrangerer åpent nasjonalt mesterskap i tørskatorskhaudryling

DEL

Evenes Kystlag arrangerte i fjor det første åpne nasjonale mesterskapet i tørskatorskhaudryling. Med tilløp. Dette var en publikumssuksess, med over 200 mer eller mindre vellykkede dryl. Og overraskende nok også verdensrekord. Årets åpne nasjonale mesterskap er på Liland Brygge 4. juli.

Dryler i 3 klasser

Det konkurreres i 3 klasser: hæstpeisa, tjyvkjærringe og sjitonga. Er du 15 år, må du finne deg i å velge mellom klassene hæstpeis eller tjyvkjærring. Arrangøren følger nemlig barneloven, og etter denne kan du selv velge utdanning ved denne alderen.

Kan du bestemme over eget hau, er du i voksenklassen ved dryling av andres, heter det fra arrangøren.

– Fjorårets deltakere var nok landsdelens største selverklærte ansamling av hæstpeisa, tjyvkjærringe og sjitonga. Også denne rekorden satser vi på å slå i år, sier kystlagets leder Steinar Solaas som lokker med en premiepott på 10.000 kroner.

Enkle regler

Reglene for tørskatorskhaudryling er enkle. Mesterskapet foregår ute på flytebryggene ved Liland Brygge.

Er dryleren våt i luggen etter drylet, er det dømt dødt for overtramp. En må treffe innenfor en drylerbane, dryl utenfor er også dødt. Det hele måles selvsagt, og verdensrekorden ble satt i fjor med Christian Hestdals mesterdryl på 35 meter.

I tillegg til premier fikk han selvsagt diplom som «Nasjonal Hæstpeis».

Dryles – ikke kastes

Ifølge arrangøren er Torskhaudrylig dypt forankret i den nordnorske folkesjela. Gjennom alle tider har nordlendingen gitt uttrykk for en inderlig – og til tider morderisk – frustrasjon gjennom dryling av, ja nettopp: tørskatorskhau.

Det arbeides for tiden intenst med en instruksjonsbok slik at deltakerne ikke kaster hoder i stedet.

– Forskjellen mellom dryling og kasting er like stor som fra kjerringbæring og å bære ei oppblåsbara i håndveska, heter det fra Evenes Kystlag

Nok hau

– Det skal i hvert fall ikke være mangel på hau som holder folk hjemme, sier Steinar Solaas.

– Våre entusiaster har nemlig samlet og tørket hau i hele vinter så det er ingen grunn til å sitte hjemme, avslutter Solaas.

Etter mesterskapet er det «After Hau», hvor deltakerne kan kose seg med rømmegrøt, barnetime med Kai «Vaktmester’n» Kiil og ikke minst Storlygaraften med Kristian Fr. Figenschow jr, Kai Kiil og Atle Smedsund.

For de som ikke da er innlagt med akutt kjevekrampe er det til slutt dans med Spillcraft. Hvis hauet holder, lokker arrangøren.

Artikkeltags