Dette er bilder du aldri før har sett fra Troms. Bilder som viser hvordan fylket gror igjen. Busker og trær der det en gang var dyrka mark. Oskar Puschmann, landskapsgeograf i Skog og landskap, har gjennom mange år foreviget konsekvensene av nedlagte gårdsbruk. Resultatet er oppsiktsvekkende.

SE BILDENE: Troms gror igjen

Gårdsbruk-døden

- Skog og landskap publiserte en rapport i 2010 som bl.a. tok for seg kysten i Troms fra Skjervøy til Torsken, altså ytterkysten av Troms, og løpet av 30 år har over 90 prosent av gårdsbrukene forsvunnet her, sier Puschmann om perioden 1969 til 1999.

I Tromsø kommune forsvant for eksempel 766 små gårdsbruk i samme periode.

Resultatet er et kulturlandskap som gror helt igjen. Nordlys viser i dag bilder som Puschmann og medhjelperne hans har tatt over forskjellige tidsintervaller - fra Kåfjord i nord til Balsfjord i sør, som viser hvordan landskapet gror igjen. Og det vil bare fortsette etter hvert som enda flere aktive gårdsbrukene forsvinner. Skjervøy er i trøbbel, Berg og Torsken på Senja likeså.

Sjokket kommer

- Mange ser gjerne ikke verdien av det ene gårdsbruket som er igjen før også det er borte. Men den siste aktive brukeren i en grend har veldig stor verdi. Han driver gjerne alle nabogårdene, ja, hele grenda og kanskje også nabogrenda. Han gjør en kjempeinnsats. Og når ytterligere 100 nye gårdsbruk i nær fremtid legges ned i denne regionen, får det enda større konsekvenser. Da vil veldig mange flere bygdelag og grender stå helt uten et aktivt jordbruk. Der og da tenker man ikke over det. Men det kommer.

- Man legger ikke merke til gjengroing fra år til år. Men om 20-30 år ser man det. Det er en forsinkelsesprosess. Og når man får se endringer gjennom slike før-og-nå bilder, får mange et lite sjokk. Mange steder i Norge har tilbakeblikk-bildene våre skapt reaksjoner når man har fått "slengt dem i fjeset", men mange steder har det det og medført at folk tenker "her må vi gjøre noe sjøl".

Puschmann sier at han for øvrig at han tidligere har tatt til orde for å opprette et eget tilskudd for den siste bonden i bygda.

Troms har opplevd ifølge Puschmann en geografisk forflytning av jordbruket etter den klassiske fiskebondens sorti. Nydyrkinga de siste 40-åra har stort sett skjedd i skogsbygdene og enkelt fjordstrøk.

- I Målselv, Bardu og Balsfjord har det vært en økning. Og det virker ikke så gjengrodd der, men det vokser - både i utmark og opp mot fjellet.

Gjenspeiler velstanden

- Hvorfor er det blitt sånn?

- Det er nok et slags speilbilde av den velstanden vi lever i, og pr. i dag føler mange at vi ikke lenger trenger all dyrka marka heller. Kombinasjonen fiske og jordbruk er avviklet. Og det var en ønsket avvikling, begge næringene ble profesjonalisert, og man fikk for eksempel ikke fiskekvoter hvis man hadde biinntekter fra jordbruk.

En ting er at landskapet gror igjen. Men også kulturminner og det biologiske mangfoldet lider. Gjerder, gamle fjøs, historiske verdier våre forfedre bygget, ligger mange steder til forfall.

Puschmann forteller også at en klassisk problemstilling er at ganske mange fortsatt sitter på innmark som den aktive naboen ikke får leie. Og der utleie er vanlig, viser tall at mellom 25 og 40 prosent av jordbruksmarka går ut av drift når jorda blir leid ut, noe som ifølge Puschmann viser at den aktive gjenværende bonden helst velger å drive arealer som er lettest tilgjengelig.

- Mange sitter også på uskifta bruk, der det kan være uklart hvem som faktisk eier. Det kan være en medvirkende faktor til at det er vanskelig for de som ønsker å drive stort å få leid nok jord .

Må tenke langsiktig

- Er dette irreversibelt?

- Ja, det er nok det. Skal gjengroing forhindres i allerede nedlagte jordbruksområder er det viktig å tenke strategisk. Her bør man kanskje ikke forsøke å gjenåpne alt, men heller tenke langsiktig. Langs bilveier langsetter sjøen kan man f.eks heller rydde små "vinduer" på 50-100 meters bredde, enn å prøve å holde lange strekninger åpent. Det er viktig å huske at dagens krattrydding også skal følges opp i morgen. Går man i gang med for hard øks og sag, blir krattet gjerne enda tettere om noen år dersom tiltaket ikke følges opp. Det er også viktig at vi slår ring rundt dagens aktive bønder. Det er bare de og deres beitedyr som i stort monn kan gjøre jobben med å holde våre landskap åpne, sier Puschmann som peker på at undersøkelser viser at åpne, velholdte landskap også er positivt for folkehelsa.

I dag opplever han at der man likevel ser velholdte grender uten aktiv jordbruksdrift, så er det ofte takket være velforeninger, aktive grunneierlag og ildsjelers innsats.