Digitalt maskeradeball

Artikkelen er over 7 år gammel

Facebook er et digitalt maskeradeball. Det mener journalist Oddvar Nygård. Hva mener du?

DEL

I går advarte igjen en kjent nettekspert, professor Dag Johansen i Tromsø, om hva slags business Facebook driver med sine mange millioner brukere. Vi behandles som en umælende saueflokk som Facebook-eierne ser på som sin egen eiendom, de kjøper og selger oss etter eget forgodtbefinnende til annonsører, spillselskaper og datingtjenester av ulike slag. Og de endrer reglene underveis når de lanserer nye applikasjoner og nye måter de kan bruke de data vi selv legger ut, enten vi gjør det bevisst eller ikke.

Det er verdt å merke seg at private selskaper har langt færre begrensninger enn PST når det gjelder hvor store mengder sensitive data de kan hente ut om oss. Og de har snedige måter å gjøre det på. I quizer – spørrespill – på fjesboka der vi skal redegjøre for personlige preferanser på forskjellige områder, får de vite mye rart om oss, og folk svarer villig vekk på nesten hva det skal være, i den tro at alt dette bare er uskyldig moro. Og moro er det – for Facebook-selskapet, som kan selge informasjon om oss for svimlende summer.

Interessant nok; det er ikke første gang vi er blitt advart. Men bryr vi oss? Det er en mikroskopisk del av Fb-brukerne som synes dette er problematisk. Hvorfor gjør vi dette, hvorfor er vi bare med på alt nytt som Facebook presenterer, helt ukritisk? Slik som den nye timeline-en? Som vi er blitt fortalt av ekspertisen, gjør at hele vår FB-historikk gjøres mer eller mindre tilgjengelig for kommersiell utnyttelse. Nå er det visstnok sånn at Facebook kommer til å tvinge de som ikke skifter til den nye designen selv, så kanskje har vi ikke engang noe valg. Men det er de færreste som ser dette som noe problem. Vi er med på leken uansett, virker det som.

Vi er simpelthen blitt avhengige av Facebook. Dette sosiale mediet har blitt et sted der alle våre venner er, der politikere, kulturpersonligheter og kjendiser er, og det ville nesten føles som sosial utstøtelse å skulle forlate, frivillig eller ikke. Vi må være i denne loopen, abstinensene ville blitt uutholdelige dersom vi måtte forlate. Så hva er det med Facebook som er så tiltrekkende og så avhengighetsskapende?

Facebook er blitt et digitalt maskeradeball. Facebook er det stedet der vi iscenesetter våre egne liv, forteller hvem vi er, hvilke dype tanker vi gjør oss og hvor morsomme, kulturinteresserte, lykkelige, opplyste og sosialt smarte vi er. For ikke å snakke om hvor utrolig mange «venner» vi har. Men det er ikke oss selv vi utleverer, nei, det er fortellingen om hvem vi ønsker at andre skal se oss som, vi legger ut med den største iver på Facebook. Vi lyver og bedrar, sminker og doller oss, og gjør alt for å fremstå som pokker så mye bedre enn vi egentlig er. Alle de andre gjør det jo også.

Det er mye hyggelig og positivt med Facebook. Men etter hvert har det blitt utrolig mye kitschy falskspill man kan bivåne i måten folk iscenesetter seg selv på. Sånn sett er nettstedet et funn for forskere i sosialpsykologi, for studier i tidsånden og i vårt utrolige behov for å pynte på vårt eget sosiale image. Jeg mistenker at bak all vellykketheten som utspiller seg her, er det utrolig mye ensomhet og usikkerhet. Og det er derfor vi trenger Facebook, derav avhengigheten. Ingenting er så ensomt som selvbildet.

Artikkeltags