Dette kan hindre hjertesykdom

Alger fra havet inneholder mye spennende, og egner seg både til dyrking og avl. Professor Hans Kristian Eilertsen ved Universitetet i Tromsø har forsket på alger i mer enn 35 år. Foto: Ole Magnus Rapp

Alger fra havet inneholder mye spennende, og egner seg både til dyrking og avl. Professor Hans Kristian Eilertsen ved Universitetet i Tromsø har forsket på alger i mer enn 35 år. Foto: Ole Magnus Rapp

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Forskere henter opp stoff fra havet som de håper kan hindre kreft, diabetes, hjertelidelser og infeksjoner.

DEL

En intens jakt nærmer seg målet. Flere organismer fra havet har evne til å hemme kreft, diabetes, hjertelidelser eller infeksjoner. Snart skal mulig kreftmedisin testes på mus.

Spenningen stiger mens de automatiske testmaskinene i Forskningsparken i Tromsø jobber. Her er celler fra forskjellige typer kreft som blir utsatt for motstandsstoffer hentet fra et bredt utvalg dyr, planter og bakterier i iskaldt hav.

En type svamp fra havet viser seg å ha helt spesielle overlevelsesegenskaper. Svampene har mange ulike molekyler og noen av de virker mot kreft og andre mot åreforkalkning.

På få år har det vokst frem et stort forskningsmiljø i Tromsø rundt marin bioprospektering.

Jakten etter råstoff i Arktis, som kan bli til medisin, følges av fagfolk over hele verden. I dag og i morgen er 250 eksperter samlet til en internasjonal konferanse i Tromsø, og lovordene til lokale forskere og næringsutviklere er mange.

Et skritt nærmere

Nå har forskerne ved Universitetet i Tromsø og MabCent kommet ett skritt videre. På Universitetet i Tromsø lever nå mus som har åreforkalkning, og det som kan bli en ny hjertemedisin testes ut på musene.

Til høsten er en klar for nye museforsøk. Da er det en mulig ny kreftmedisin som skal testes ut i full skala på mus, som på forhånd er påført kreft.

– Dette med dyreforsøk er omfattet av svært strenge etiske regler, understreker forsker Jeanette Andersen som er ansvarlig for å teste virkestoffer fra naturen mot kjente sykdommer.

I laboratorier har de funnet mye som virker hemmende på sykdommer, men derfra til apoteket er veien lang. Muligheten for å gjøre oppsiktsvekkende funn, er som å finne en nål i Barentshavet. Likevel har det allerede skjedd mye spennende innen bioprospektering.

– Vi gjør interessante funn, som nå testes videre. Å kommersialisere en ny medisin kan ta 12-15 år, derfor er det viktig at også næringslivet og investorer er med, sier Andersen.

Espen Hansen i MarBio er ansvarlig for å analysere prøvene som kommer inn til Marbank, en stadig voksende råstoffsamling.

Virkestoffer

– Selv enkle organismer kan ha svært interessant virkestoffer, sier han og viser rundt på et svært innholdsrikt fryselager.

Forskere på ulke tokt leverer hele tiden inn prøver fra fisk, planter, bunndyr og mye annet fra havet. Banken vokser stadig, og muligheten for funn øker.

Professor Hans Christian Eilertsen har i 35 år arbeidet med biologi i havet, og spesielt alger.

Av ca 200.000 forskjellige typer kiselalger, har han og hans medarbeidere funnet frem til noen få som er ekstra spennende. Disse drives det nå avl og dyrking på. Her håper de å finne fremtidens fiskefor, men også mulighet for ny antibiotika eller annen medisin. Energi kan også bli et resultat. Når man nå skal produsere biodiesel, kan grønne alger være et svært aktuelt råstoff.

– Alle organismer i havet inneholder noe spennende. Det er opp til oss å finne det, understreker Eilertsen.

Stort trykk

Han minner om at for eksempel dyr på havets bunn klever under stort trykk, i mørke og i svært kalde omgivelser. De har evner til å forsvare seg, skaffe seg mat, krangle med naboen og formere seg.

– De lever også et tredimensjonalt liv, og er bygd for å takle alle utfordringer. Her er enormt mange interessante stoffer, som vi nå jakter etter, sier han.

– La oss si at de er 5-6000 forskjellige arter i våre farvann. Hittil har vi gjennomanalysert ca 200 av dem, og allerede er det gjort spennende funn, sier Espen Hansen.

Til nå er råstoff til det meste av medisin hentet fra tropiske strøk, gjerne fra liv i regnskog. Nå rettes blikket nordover, og iskaldt vann. Mange nasjoner deltar i kappløpet, og forskermiljøet i Tromsø regnes blant verdens fremste.

Da konferansen Bioprosp-13 åpnet i går var en av verdens mest kjente biotek-guru helt klar over for sine 250 kolleger:

– Ikke les bøker, gå ut i naturen og finn ny medisin, oppfordret amerikaneren Gerardo Toledo.

Artikkeltags