Gå til sidens hovedinnhold

Dette er tingene som kan avlyse eller forsinke gjenåpningen av samfunnet

Advarer mot katastrofal utvikling.

(Nettavisen)

Onsdag ble skissen til gjenåpning av samfunnet lagt frem.

Regjeringen håper på en gradvis gjenåpning fra slutten av mai, og hvis alt går som de håper vil mye bli lettet på i løpet av sommeren.

Advarer mot katastrofale konsekvenser

De faglige faglige innspillene fra FHI og Helsedirektoratet (PDF) er derimot mindre optimistiske enn mange har håpet på. Ifølge rapporten er en full gjenåpning av samfunnet ennå er langt unna, og de viktigste lettelsene ligger fortsatt en stund frem i tid.

For hva skjer hvis man åpner fjerner alle restriksjoner når hele den voksne befolkningen har fått tilbud om første vaksinedose? Advarselen fra ekspertene er krystallklar:

- Det vil føre til en katastrofal epidemi utover høsten med over 10.000 dødsfall og minst 3000 samtidig innlagte i sykehus på det verste

Skrekkvisjonen baserer seg på de mest pessimistiske anslagene på vaksineutrulling.

Men også om man venter litt lenger med å åpne opp, er konsekvensene store:

- I det andre scenariet kan de kontaktreduserende avvikles utover sommeren slik at man i august – september har fjernet de fleste tiltakene. Samlet vil epidemien under dette scenariet forårsake rundt 1000 dødsfall det kommende året. Noen tiltak må bevares hele høsten, skriver FHI.

Les også: Alt du må vite om korona-vaksinene: Bivirkninger, effektivitet, doser - og hvilken får du?

De går langt i å antyde at åpningen kan bli utsatt. Vurderingene er skrevet før den siste smittebølgen, og på et tidspunkt en hadde et mer optimistisk syn på tilgangen på vaksiner:

- Gitt dagens utvikling av epidemien og vaksinasjonsprogrammet blir det neppe mulig å starte første trinn av gjenåpningen før tidligst i siste halvdel av mai. I et mer nøkternt scenario vil lettelser kunne begynne i juli, mens det i et verste falls scenario vil gjenåpning være vanskelig i 2021.

Stor bekymring for barn

Grunnen til frykt for smittespredning også etter at alle voksne har fått tilbud om vaksine, er at rundt 1,1 millioner barn ikke vil ha fått vaksine. Uten vaksine for barn, vil man ikke kunne ha flokkimmunitet - særlig siden vaksinene uansett ikke gir 100 prosent beskyttelse.

Les også: 1,1 millioner barn vil ikke få vaksine i Norge - hva skjer da?

Dette er også de gruppene som først kommer til å få lettelser i restriksjonene.

- Vi forventer at det i større grad vil bli smitte mellom barn og ungdom når smittevernrestriksjonene lettes, men dette vil avhenge av vaksinasjonsdekning i den voksne befolkningen og i hvilken grad vaksinering kan hindre smittespredning. Dette kan føre til at flere barn og unge får alvorlig forløp av akutt covid-19-sykdom og at flere får MISC, fordi «alle» smittes, skriver de.

- Det må følges nøye med på studier om vaksinenes evne til å hindre smittespredning, i tillegg til endringer i forekomst i takt med økende vaksinasjonsgrad i befolkningen, for å vurdere hva som der den beste strategien for å begrense sykdomsbyrde hos barn og unge etter hvert som den voksne befolkningen er vaksinert, og før det vurderes å fullt ut lette på tiltak.

Dette frykter de at skal skje

Det er en rekke ting som kan komme i veien for de mest opimistiske planene for gjenåpning.

Fagetatene har laget en egen oversikt over ting der de frykter at negative nyheter i verste fall kan hindre gjenåpningen av samfunnet.

Faktor Betydning Negativ endring i forhold til dagens kunnskap / situasjon Positiv endring i forhold til dagens kunnskap / situasjon
Naturlig immunitet Liten Gir dårlig og kortvarig beskyttelse mot infeksjon og sykdom i alle aldersgrupper Gir meget god og langvarig beskyttelse mot infeksjon og sykdom i alle aldersgrupper
Vaksinasjon Svært stor Gir kortvarig beskyttelse, lite beskyttelse i risikogruppene og liten beskyttelse mot smittsomhet samt en sjelden, men alvorlig bivirkning Gir veldig god og langvarig beskyttelse i alle aldersgrupper og i tillegg meget god beskyttelse mot smittsomhet
Nye varianter av viruset Svært stor Har større spredningsevne og større sykdomsalvorlighet samt omgår vaksineimmunitet og fanges ikke opp av dagens tester Har bare litt større spredningsevne, lavere sykdomsalvorlighet, og vaksinene beskytter like godt
Befolkningens etterlevelse av tiltakene Stor Folk og virksomheter går lei etter hvert som flere blir vaksinert Folk og virksomheter bidrar nesten like godt
Helsetjenestens kapasitet for tiltakene Svært stor Kommunene klarer ikke eller velger bort testing og smittesporing Kommunene opprettholder kapasitet for testing og smittesporing og lokal håndtering
Overvåking av epidemien Stor Melding og varsling om sykdom og vaksinasjon blir mangelfull Nye digitale løsninger gir sanntidsinformasjon. Kapasiteten for helgenomsekvensering øker kraftig.
Årstid Middels Sommeren påvirker ikke spredningen Sommeren gir betydelig lavere spredning
Behandling for sykdommen Middels Ingen framskritt i behandlingen Nye antivirale legemidler forebygger alvorlig forløp hos smittede samt andre legemidler reduserer dødelighet ved alvorlige tilfeller
Internasjonal utvikling Middels Mange land mister kontrollen med epidemien slik at det stadig er fare for import til Norge Stadig flere land får god kontroll på epidemien, blant annet gjennom deling av vaksiner

Dette må til for å gå til neste gjenåpningsnivå

FHI og Helsedirektoratet har laget en egen sjekkliste med elementer som myndighetene må ta hensyn til før de kan gå til neste nivå i gjenåpningsplanen:

Om man går for fort frem, frykter de at man må innføre langvarige nedstengninger:

- Slippes det for tidlig opp, vil det kreve tunge tiltak over flere uker for å slå ned. Erfaringer fra europeiske land er at økende smittenivåer som blir så høye at de truer helsetjenestens kapasitet oftere gir behov for mer langvarige nedstengninger, typisk i 4-8 uker.