Riddu Riddu samler sammen med Senter for nordlige folk urfolksboliger fra de nordlige områdene i verden.
Siste tilskudd til samlingen er ei sommerhytte laget av ungseljer, rognekvister og tørrhøy. Den satte representanter for årets nordlige folk på Riddu Riddu, folk fra Anur-området i Russland, opp i løpet av et par timer. En tupeq fra Grønland fins også i samlingen. Den er en av de enkleste boligene i samlingen og består av en duk som legges over en planke som stilles på skrå. Tupeqen er ingen permanent bolig, men et telt som brukes under jakt.
En torvgamme, nisga’a longhouse og lavvoer er større og har vært hjem for generasjoner før oss.
- Vi bruker de forskjellige boligene til kurs og sammenkomster under Riddu Riddu og ved andre anledninger. Det største av urfolkshusene er nisga’a long house fra Canada og et av de minste er en tupeq, forklarer Henrik Olsen. Han har for tiden permisjon fra stillingen som daglig leder ved Senter for nordlige folk.
Festivalleder Kirsti Lervoll sier at åpningen av boliger kan sees utenom festivalen. Men av noen av dem må demonteres når de ikke er i bruk, på samme måte som mer moderne telt. Og noen av dem er veldig vanskelig å ta vare på.
- Vi hadde en tsjum som ser ut som en lavvo og brukes i Sibir. Veggene består av to lag med reinskinn som legges med hårsidene mot hverandre. På den måten isolerer svært godt mot frost. Men fuktig klima gjorde at det gikk midd i skinnene så de måtte kasseres, sier Lervoll.
Samlingen inneholder flere tradisjonelle samiske boliger, som en torvgamme, en lavvo laget av en flat duk og en som er består av ti store manndalsgrener. Det brukte flyttsamene på fjellet. I tillegg er det flere moderne, formsydde lavvoer med alumuniumsstenger. Blant dem er en poesilavvo som er prydet med påtrykte dikt.