– Dette blir vårt «nye Nokia»

OPPTATT AV NORGE: President Sauli Niinistö er opptatt av å styrke samarbeidet med Norge. Derfor kommer han på statsbesøk til Oslo og Tromsø denne uken, og derfor tok han imot Nordlys og Aftenposten i presidentpalasset i Helsinki. Til stede var også talskvinne og kommunikasjonssjef Veera Heinonen. Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes (t.v.) og Nordlys-journalist Rune S. Alexandersen (t.h.). Foto: Arno Enzerink

OPPTATT AV NORGE: President Sauli Niinistö er opptatt av å styrke samarbeidet med Norge. Derfor kommer han på statsbesøk til Oslo og Tromsø denne uken, og derfor tok han imot Nordlys og Aftenposten i presidentpalasset i Helsinki. Til stede var også talskvinne og kommunikasjonssjef Veera Heinonen. Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes (t.v.) og Nordlys-journalist Rune S. Alexandersen (t.h.). Foto: Arno Enzerink Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Les det eksklusive intervjuet med Finlands president.

DEL

HELSINKI (Nordlys): Etter å ha orientert seg mot Russland, EU og Brüssel i snart 20 år, flytter Finland nå fokuset nordover mot Norge og Arktis.

– Forholdet til Norden og spesielt Norge blir viktigere framover, sier Finlands president Sauli Niinistö til Nordlys.

Derfor kommer han denne uken på statsbesøk til Norge, og derfor har han satt av tid til intervju med Nordlys. Vi møter presidenten i hans palass i Mariegatan midt i Helsinki. Gjennom en beskjeden inngangsport blir vi geleidet inn forbi sikkerhetsvakter i uniform, opp en fløyelsdrapert trapp og til slutt inn til et av presidentens pastellfargede representasjonsrom. Finlands nye president Sauli Niinistö er kanskje ukjent for de fleste nordmenn, men har en solid posisjon i den finske befolkningen. Han ble den første konservative presidenten på 55 år da han fikk over 60 prosent av stemmene i det direkte presidentvalget i vinter. Nå besøker han Norge. Først skal han avlegge kongeparet et besøk i Oslo, så kommer han til Tromsø for blant annet å hilse på finske studenter og diskutere klima- og nordområdespørsmål.

Den finske arven

– Arktis blir mer og mer interessant og én av grunnene til at vi reiser til Tromsø er fordi vi ønsker å få vite mer om Arktis. Jeg har heller aldri vært i Tromsø, så jeg gleder meg veldig til å se byen.

– Hvilken rolle ønsker Finland å spille i Arktis?

– En stor rolle! For det første er det veldig bra at Norge lyktes i å forhandle med Russland om delelinjene til havs. Nå har vi et ganske klart kartverk å forholde oss til der, roser Niinistö. Han regner Finland nesten som en arktisk kyststat.

– Vi har en del kunnskap om de kalde forholdene i nord, vi har en lang tradisjon for skipsbygging, isbrytere og andre skip for arktiske formål. Så er det selvfølgelig den økende interessen for mineraler og gruvedrift i Norge, Sverige og Finland, og ikke minst er vi interessert i Nordøstpassasjen til Asia, sier Niinistö til Nordlys. Så krummer munnen seg til et lite smil, før han konkluderer at det jo var en finlender, nemlig Adolf Erik Nordenskiöld, som «grunnla» passasjen.

– Vi vil gjerne overta arven etter ham!

Tilgangen til havet

Det store målet for Finland i nord er å skaffe landet tilgang til Barentshavet og gjennom det Nordøstpassasjen. Det er ingen hemmelighet at Norge sitter på nøkkelen. Nå banker Finland for alvor på døra.

– En av de virkelig interessante temaene er hvordan vi kan nå Barentshavet med jernbane. Det er udiskutabelt, bekrefter president Niinistö.

Gruveindustrien i Nord-Finland skotter mot markedene i Asia, men må via Norge. På norsk side er det flere som ønsker seg jernbane fra Finland. Rovaniemi - Kirkenes har vært trukket fram som et alternativ, Ishavsbanen fra Kolari til Skibotn et annet, mens Kolari til Svappavaara i Sverige og videre til Narvik er et tredje alternativ. President Niinistö hverken ønsker eller har politisk mandat til å ta stilling. Han driver med utenrikspolitikk. Jernbane er innenrikspolitikk.

– Jeg vil ikke gå i detalj nå, for vi har ikke diskutert det innad ennå, men spørsmålet og diskusjonene har helt klart en kobling mot Norge, sier Niinistö.

Forholdet til Russland

En annen ting Finland har til felles med Norge er den økende kontakten med naboen Russland.

– Vi har mer enn 10 millioner grensepasseringer årlig, og fra finsk side utsteder vi mer enn én million visum hvert år. Handelen mellom de to landene øker, og så vidt jeg har erfart fra møtene med president Putin, utenriksminister Lavrov, statsminister Medvedev og andre russere, er grunnlaget for mer samarbeid absolutt til stede. Vi ønsker å jobbe hardt innad i EU for å bedre samarbeidet mellom Russland og EU. Det vil komme både EU, Russland og Finland til gode, sier Niinistö.

De gleder seg også over Russlands nylige medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tror det kan legge grunnlaget for enda tettere handelsforbindelser.

Det er heller ikke noe nytt i et av de få potensielle russisk-finske konflikttemaene, Finlands forhold til NATO. Niinistö er klar på at det finske folket ikke ønsker å bli medlem, men det har lite med Russland å gjøre.

– Jeg tror det har med tradisjoner å gjøre, kanskje på grunn av de erfaringene vi har hatt gjennom historien. Vi ønsker ikke å være «alliert», sier han.

Militært samarbeid

President Niinistö er likevel glad for at Finland og Norge er knyttet sammen gjennom det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Der forventer han seg et tettere samarbeid.

– Vi ønsker å gå videre med det og vi er glade for at Norge, på tross av at de er NATO-medlem, er villige til å samarbeide så langt det lar seg gjøre. Vi forventer oss mye av dette samarbeidet, sier Niinistö.

Han er også glad for den norske støtten til Finlands ønske om å få en plass i FNs sikkerhetsråd i neste periode.

– De nordiske landene, inkludert Norge, har støttet oss på en veldig fin måte. Vi holder sammen. Det sier seg nesten selv.

Det nye Nokia

Innen skole og utdanning er Finland et foregangsland, men teknologigiganten Nokia sliter. Finlands «Nye Nokia» blir nok ingen internasjonal gigant.

– Vi har funnet ut at holdningene blant unge folk har endret seg. For noen år siden ville de jobbe i store, multinasjonale selskaper. Nå ser vi en ny generasjon av høyt utdannede unge folk som ønsker å starte sitt eget selskap. Dette entrepenørskapet kan fort bli det «nye Nokia» i Finland, tror den finske presidenten. Han har også en forretningsidé på vegne av Norden.

Jeg var nylig i New York og alle jeg snakket med sa: «Vel, dere er fra Norden, hvor alt er praktfullt. Hvorfor bruker dere ikke den merkevaren mer i fellesskap?» Store selskaper som Nokia og Coca Cola bruker millioner for å bygge opp en merkevare. Vi har her en gratis merkevare som vi kan bruke oftere, og også dra økonomisk nytte av, sier presidenten.

Han bruker Sveits som en parallell.

– Da jeg vokste opp var Sveits kjent for sin teknologi, sine klokker og så videre. Når du så at et produkt var fra Sveits, stolte du automatisk på det. Det kan man nå si om de nordiske merkevarene, sier Niinistö.

Etikk og EU-krise

Han mener også flere land i eurosonen kunne ha hatt nytte av å se til «den nordiske modellen» med høye skatter og høyt offentlig forbruk, men lav gjeld. 18 år etter at det finske folket sa ja til EU, blir de kritisert for ikke å gi ubetinget støtte til krisepakker myntet på de økonomisk skakkjørte landene i eurosonen. Niinistö mener Finland opptrer moralsk riktig.

– Jeg føler at jeg var en av skaperne av Eurosonen. Jeg var finansminister i Finland da vi ble enige om stabilitetspakten. Uten den hadde det ikke vært noen euro. Det var et klart krav fra Tyskland, som vi støttet. Solidaritet var å unngå å ta med seg problemene sine til de andre landene. Vi i Finland har vært veldig solidariske. Vi har løst våre egne problemer her, i Finland, sier Niinistö.

Han påpeker at ingen finske banker eller kredittinstitusjoner har lånt ut uforskammet store summer til de gjeldtyngede landene.

– Etisk sett mener jeg derfor vi har all rett til å si ifra. Jeg vil understreke at Finland ikke har sagt nei i noen diskusjoner som har vært så langt, men vi har stilt noen krav, for eksempel at IMF må involveres så mye som mulig. Og vi har stilt krav om garantier. Men jeg har vanskelig for å skjønne hvis Finland blir kritisert av etiske grunner.

Vil ikke gi EU-råd

Niinistö er forsiktig med å gi noen EU-råd til Norge.

– Jeg har ikke lyst til å være noen rådgiver i det spørsmålet. Da Finland ble medlem hadde vi en dyp krise bak oss, valutaen hadde kollapset og det finske folket var opptatt av sikkerhet og følelsen av at de tilhørte Vest-Europa. Situasjonen for Norge i dag er nok litt annerledes, sier diplomaten Niinistö.

Også for Finland er situasjonen en annen. Når presidenten kommer til Tromsø er det derfor ikke for å prate om eurokrise eller Brüssel, men for å rette blikket nordover. Mot Nord-Norge. Mot Arktis. Mot et tettere samarbeid og nye mål.

Artikkeltags