- Det minner om en dødsepidemi

Klinikkoverlege Mads Gilbert.

Klinikkoverlege Mads Gilbert. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Mads Gilbert ber folk ta mer hensyn i fjellet.

DEL

I går omkom en 38 år gammel mann etter å ha blitt tatt av et snøskred. Ulykken skjedde like sør for Lunheim, på fastlandsdelen av Tromsø, bare en uke etter at en 54 år gammel omkom i et skred på Kattfjordeidet på Kvaløya.

LES MER: Navnet på den omkomne er frigitt

Siden 2009 har ni personer blitt drept i snøskred bare i Tromsø kommune. De siste 10 årene har totalt 19 personer omkommet i skredulykker i Troms fylke. Det får klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Mads Gilbert, til å reagere.

- Nå må dette ta slutt

- Nå må dette ta slutt. Det begynner å minne om en snøskred-dødsepidemi, sier Gilbert som uttrykker fortvilelse over de mange dødsfallene.

- Først og fremst er vi i redningsapparatet fortvilet over at nok en gang har to flotte mennesker blitt drept i snøras bare den siste uken. Vi tenker selvsagt på deres familie, venner og turkamerater.

Gilbert påpeker at Troms fylke og Tromsø kommune har landets verste statistikk når det gjelder snøskred.

- Troms beholder dessverre førsteplassen som landets verste snøskredfylke, og Tromsø er den verste kommunen. Det er en svært uhyggelig statistikk, sier klikkoverlegen.

- Hadde ni personer blitt drept mens de drev med for eksempel basket, fotball,, kajakk eller paraglider-flyging i løpet av bare de siste fire årene, ville jo noe ha blitt gjort.

Landets beste beredskap

Han frykter at den gode skredberedskapen i kommunen og nytt og moderne utstyr skaper et feil bilde av overlevelsesmuligheten om skredet tar deg og ulykken er ute.

- Vi har nok landets beste snøskredberedskap i alle ledd, frivillige, politi og vi på UNNs har ambulansehelikopter med spesialisert personell i lufta bare minutter etter at skredvarslet kommer, opplyser Gilbert, og fortsetter:

- I går var ulykken et sted som vi kan se fra helikopterbasen og vinduene på UNN. Alle de ni omkomne i Tromsø har blitt tatt av skred innenfor en flytid på 10 minutter fra sykehuset. Likevel kan vi ikke redde de som finnes livløse etter snøskred.

Flere dør av mekaniske krefter

Det hersker også en vrangforestilling om at de fleste dør av kvelning, men Gilbert minner om at de mekaniske kreftene i et skred er så voldsomme at menneskekroppen ikke tåler det.

Mange blir slått i hjel nå de treffer trær og steiner, og kanadiske snøskredstudier har vist at hver fjerde omkommer som følge av mekaniske skader, spesielt hode og nakke er utsatt.

- Hvis du ikke blir slått i hjel, må du lokaliseres og graves fram innen ti minutter for ikke å kveles. Den tunge kystsnøen fungerer som om man blir begravet i våt betong.

- Misvisende markedsføring

Ifølge Gilbert har det blitt for mye fokus på redningsmulighetene og for lite fokus på dødskreftene i skredet.

Samtidig mener han at utstyrsleverandørene driver misvisende markedsføring når de anslår muligheten for å overleve med skredsøker, skredsekk og skredballong.

- Det er skapt et bilde hvor overlevelsesmuligheten er overvurdert samtidig som det er en betydelig undervurdering av naturkreftene, mener Gilbert.

- Men tallenes tale er dessverre veldig klar, legger han til.

Enorme krefter

Han mener at det ikke finnes noen fullgod måter å sikre seg mot død dersom man tas av skred. Selv om redningsmannskapene tar ansvar og er godt organisert som i Troms, er ikke det ensbetydende med at man vil bli reddet.

- Dessverre har vi ikke lykkes med å gjenopplive ett eneste livløst snøskredoffer siden Vassdalen-katastrofen i 1986. Blir du først truffet og tatt er raskreftene med tusenvis av tonnevis med snø i 100 km/t svært ofte drepende.

- Naturkreftene har vi ikke styring med. Den eneste sikre måten er å unngå å bli tatt. Folk må forstå farene og bør ha en overdreven respekt for rasmulighetene. Jeg er ikke tilhenger av forbud, folk skal selvsagt bruke og nyte fjellene, men vi trenger en folkeopplysning og en holdningsendring. God turplanlegging, defensive løypevalg, gå trygg på rygg, unngå bratt lende og hør på snørasvarsler – så tar du ansvar for ikke å bli tatt av ras.

Riskikofylt for redningsmannskapene

I tillegg til de mange hundre leveårene som er gått tapt i snøskredene, minner Gilbert om at man utsetter redningsmannskapene for en betydelig fare.

- Det er et risikofylt redningsarbeid som foregår i skredsonene. Skreden er både uforutsigbare og uforklarlige. Det er en lite eksakt vitenskap, og folk må bli flinkere til å unngå opplagte feller.

- I dag er det faregrad 3 og da skal man ikke ferdes i bratt lende, og kan heller ta seg en skitur i slakt terreng eller i lysløypa.

Artikkeltags