Gå til sidens hovedinnhold

«Det er et perfekt turområde, men dessverre er det ødelagt av skytebanen gjennom flere tiår.»

Artikkelen er over 7 år gammel

Rettssak, anmeldelse, politipålegg, sivil ulydighet og munnhoggeri er ingredienser i krigen i en idyllisk dal i Tromsø.

I 25 år har en skytebane i Tromsø gnaget politikerne. Fem ordførere og et byråd har alle balet med få flyttet en skytebane. Samtlige har gått på en smell. Det skytes fortsatt i Tromsdalen på fastlandssiden av Tromsø.

Problemet: Skytebanen i Tromsdalen på fastlandssiden av Tromsø ligger i et bynært turområde der horder av turgåere ferdes.

Partene: Brukerne av skytebanen som gjerne vil bort, men da må Tromsø kommune finne et egnet sted for en ny skytebane. Skytterne mener de har en leiekontrakt som gir dem rett til å bruke området fram til 2033. I dag står Glimt, Tromsø Jeger og Fiskeforening (TJFF) og Tromsø pistolklubb som leietakere av området der skytebanene ligger. Motpart er skytebanemotstanderne bestående av turfolk, idrettslag og foreldre som mener det er galskap at en liten gruppe skyttere skal få ødelegge et populært nærområde med skyting. Utfordringen har politikerne: Tromsø kommune må finne ny lokalitet for skytebanen.

LES MER: «Det er en veldig ubehagelig opplevelse.»

Kjemper for idyllen

To menn står i kveldssol og nyter stillhet ispedd fuglekvitter og lekende elvevann. Det er onsdag kveld tidligere denne uka. Det er en av de fineste sommerkveldene. Byen bader i midnattssol. Turistene går bananas bak kamera på Fjellheisplatået. Det er en sånn kveld som får turgåere til å valfarte innover Tromsdalen med milslukende sko på beina og friske smil om munnen. Et idyllisk og fredelig bilde på folkehelse og turglede. Men bildet lyger. Midt mellom turstiene i dalen, ligger skytebanen. Bak smilene til skytebanemotstanderne Ole Vegar Andreassen og Wilfred Karlsen er det sinne og frustrasjon. Og skuffelse over at omgivelsene forpestes med støy.

– Det er et perfekt turområde, men dessverre er det ødelagt av skytebanen gjennom flere tiår. Det skyldes politisk beslutningsvegring, sier Andreassen.

Andreassen er en av mange som mener det er hasardiøst og meningsløst at noen relativt få skyttere skal prioriteres framfor flere tusen borgere som ønsker å bruke dalen som friluftsområde. Ikke minst frykter de at barn skal forville seg inn i sikkerhetssonen.

Vedtok flytting

En gang i historien lå det en skytebane i Grønnåsen på Tromsøya. Så skjedde det som ofte skjer; flere fant veien til byen. I 1966 ble den stengt av hensyn til sikkerheten. Heldigvis hadde skytterne et alternativ sted for skyting. På fastlandssiden – med en langsiktig leiekontrakt i bunn.

Tida gikk, og med årene innhentet den Tromsdalen også. Med ytterligere byvekst og bru over sundet, fant tusenvis av folk veien til stiene i dalen. Blant dem flere hundre barn med treningsglede og medlemskap i TUIL.

I 2005 vedtok politikerne at skytebanen måtte flyttes. Da hadde saken om flytting av skytebanen dukket opp flere ganger siden begynnelsen av 90-tallet.

Men hvor skulle den flyttes?

Skyttere er som narkomane og rumenere – ingen som vil ha dem for nært innpå seg.

En formidabel utredning ble seinere satt i gang med vurdering av 20 lokaliseringsforslag. Målet var å få på plass en moderne skytebane med helårsdrift.

Blant dem var Lavangsdalen, Kvaløya, strekningen Lavangsdalen-Breivikeidet, Olavsvern, Kjoselvdalen i Tønsvika og Simavika på Ringvassøy. Protestene kom i takt med forslagene. Høringsrunden var omfattende.

Kulturetaten, Sametinget, reindriftsforvaltninga, fylkesmannen, skytterlagene, grunneiere, vegvesenet, speiderne og friluftsorganisasjonene fikk uttale seg. Flere andre gjorde det. I 11 av de 20 forslagene satte reindriftsforvaltningen på stoppalarmen.

Maratonmøtet

Kommunestyremøtet 28. august 2013 ble avsluttet først flere timer på overtid. Tilhørerne hadde fått med seg partitaktikk med steile fronter og politisk kruttrøyk på nært hold. Stemningen i salen var laber. I fem timer hadde tema vært skytebanesaken.

Forslaget om å flytte skytebanen i Tromsø til Simavika på Ringvassøy ble skutt i senk, i likhet med alle de andre alternative forslagene som ble lagt fram på maratonmøtet. Det store debattspørsmålet var spørsmålet om drikkevannet. Ville etablering av en skytebane i område være en trussel mot byens viktigste vannkilde? Selv med 1500 siders dokumentasjon i saken, visste man ikke nok.

Det eneste politikerne klarte å bli enige om, var at det skulle jobbes mot exit for skytebanen i Tromsdalen. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H)var merkbart skuffet og beskrev hele skytebanesaken som en mare for en by med politikere med beslutningsvegring. En kostbar mare etter at flere millioner var brukt på utredninger. Opposisjonen, derimot, mente Hilmarsen og co. hadde gjort en elendig politisk forarbeid for møtet.

Bom-fili-bom

Puddelen Buster trekker ivrig i båndet. I andre enden av hundelenken holder Hilde Karlsen fast grep. De går ofte på tur oppover Tromsdalen. Denne ettermiddagen har de fått selskap av Knut Andreassen.

– Hvordan opplever du som turgåer støyen fra skytebanen?

– Lyden fra skytingen gjør meg ingenting, men jeg har lite til overs for at veien stenges i sommermånedene av en bom, sier Karlsen.

Stemmer det. Veien på nordre side av skytebanen har nedsenket bom. Satt opp av skytterne – etter krav fra politiet.

De siste ukene har konflikten rundt skytebanen i Tromsdalen eskalert. etter at skytterne i dalen startet årets skyting – på tross av at kommunestyret og byrådet før sommeren ba dem holde ild hele sesongen. Nylig ble både Nord-Troms tingrett og politiet koplet inn.

17. juni foretok politiet i Tromsø en inspeksjon av sikkerheten på skytebanen. Det ble gitt en rekke pålegg til skytterne. Blant annet at skytebanen skal være stengt i perioden 1. oktober-30. april. De påla også skytterne å stenge turveien på sørsiden av skytebanen hele døgnet i skyteperioden. Frist er satt til 7. juli.

Aksjonerte mot skyting

To dager seinere gikk kommuneadvokaten inn i lokalene til Nord-Troms tingrett med et oppdrag: Å få stoppet skytingen ved skytebanene i Tromsdalen i påvente av en midlertidig løsning. Kommunen fikk ikke medhold og måtte se slaget som tapt.

Ole Vegar Andreassen og Wilfred Karlsen har ikke tenkt å tape kampen mot skytingen. Andreassen gir seg ikke før han kan nye naturens egne lyder i dalen. Han tyr gjerne til aksjoner på veien mot målet. Da skytterne åpnet skytebanen i begynnelsen av juni, var han en av aksjonistene som gikk inn i sikkerhetssonen på sørsiden av skytebanen – for å stanse skytingen.

– Vi kommer til å gjøre det igjen, lover Andreassen, som sammen med Wilfred Karlsen denne uka anmeldte skytterne for brudd på Friluftslovens bestemmelser. De hevder det ikke ligger noe kommunalt vedtak om å tillate stengning av fri ferdsel fra kommunens side, og at bommen dermed er et straffbart forhold.

Mener avtalen kan sies opp

Allerede på 80-tallet irriterte Wilfred Karlsen seg over at joggeturene ble ødelagt av skytestøy. Han engasjerte seg i å få den flyttet. Han mener han har sittet på en løsning i mange år. En løsning som Tromsø kommune ikke har benyttet.

– Det hevdes fra skyttermiljøet og kommunens administrasjon at skytternes har festeavtaler som gir rett til skyting fram til 2033.

Karlsen hevder at festeavtalen langt fra er så vanntett som mange hevder.

– Festeavtalen fra 1955 mellom Tromsøysund kommune og Glimt Skytterlag kan sies opp med et års varsel. Når opprinnelig avtale opphører, faller de øvrige avtaler bort, sier Karlsen.

Nå mener politikerne i Tromsø de er nær en løsning på byens kommunale gnagsår. De håper på en snarlig løsning i saken.

Kommentarer til denne saken