Det dødelige raset

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Verdens største undersjøiske ras – Storegga – fant sted utenfor Norge for 8000 år siden. Det sendte en kjempebølge over hele norskekysten, og er fortsatt Skandinavias største naturkatastrofe etter istiden.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Arkeologer kan bare spekulere i hvor mange som døde i den gigantiske tsunamien som traff norske strender for 8000 år siden. Monsterbølgen kan ha vært dobbelt så stor som den som rammet Sørøst-Asia i 2004. Sikkert var det at folk bodde og levde tett på havet også den gang.

– I verste fall var det vår eller sommer. Da oppholdt de fleste nordmenn seg langs sjøkanten, sier geolog Stein Bondevik.

Men forskerne vet ennå ikke på hvilken tid av året raset gikk. Store deler av kysten var bebodd, men på høsten kunne folk vært i åssidene på bærplukking. Vinterstid kunne de vært med rein i fjellet. I eldre steinalder levde menneskene av jakt og fiske, og var utsatt for naturens svingninger. Men ingen av dem kunne forutse at en stor bit av den norske kontinentalsokkelen kom til å rase sammen.

Oppkalt etter kanten

Stein Bondevik og geolog-student Henrik Rasmussen har nylig funnet spor etter tsunamiens ødeleggelser i Nord-Troms. Hele 2000 kilometer fra rasstedet utenfor Mørekysten, kom bølgene opp i ti meters høyde.

– Det viser hvor gigantisk raset var, sier geologene.

Navnet Storegga kommer fra den store, skarpe kanten som går langs norskekysten, og som oppstod som en følge av raset. Fiskere kjenner den godt, siden havbunnen plutselig tar en vending ned i dypet. I dag ligger gassfeltet Ormen Lange midt i rasgropa.

På størrelse med Danmark

Storegga-raset ble sannsynligvis utløst av et jordskjelv. Og det som raste ut var på størrelse med dagens Danmark, eller Rogaland fylke.

– Raset stoppet ikke før det hadde gått 800 kilometer, forteller geologene.

Tilbake lå et Norge med store ødeleggelser og skarpe sår langs kysten. Men vannet fosset ikke bare inn over norske steinalderfolk. Geologer har funnet sikre spor i Skottland, Shetland og på Færøyene. Nylig fant geologer også merker etter tsunamien på Grønland.

– Vi tror også Island og Danmark ble berørt, sier Bondevik, og det letes nå etter spor også der.

Som flatskred

Det var gigantiske blokker av havbunnen som raste ut. Massen bestod av kvikkleire.

– Det løsnet på tilsvarende måte som et flatskred av snø, forklarer Henrik Rasmussen, som nylig leverte hovedfagsoppgaven sin i geologi på funn han og Bondevik har gjort i Lyngen i Nord-Troms.

Forskere har lenge stusset over de merkelige innslagene av skjell, sneglehus, tang og fiskebein i ferskvannsgjørme i dette området. Samtidig er det funnet kvister, jordklumper, røtter og mose i marin leire. Rasmussen og Bondevik fant ut at Storegga, og tsunamien den forårsaket, var svaret.

– Den ti meter høye bølgen førte med seg fisk og skjell opp fra stranden, og dro med seg jord og planter tilbake. Denne cocktailen har geologer lurt på i mange år, sier Rasmussen.

Stor på Shetland

I Lyngen har Bondevik og Rasmussen funnet spor etter bølgen opp til ti meter over dagens havnivå. Men på Shetlandsøyene har tsunamien vært minst 20 meter høy, og på Færøyene 15.

– Man skulle tro at bølgehøyden minket jo lenger man kom fra rasstedet. Men det viser seg at bølgene holdt seg store også langt nord, sier Stein Bondevik.

Som i Sørøst-Asia i jula 2004, trakk havet seg tilbake før det slo inn for alvor. (ANB)

Artikkeltags