Denne 217 år gamle saga er fortsatt i drift

DOKUMENTASJON: Husflidskonsulent Helena Åberg fra Sverige ser på resultatet av saginga sammen med tømrer og mastergradsstudent Kolbjørn Os. Målet er å lære, og dokumentere, oppgangssagas funksjoner. 						 								Alle foto: Lill-Karin Nyland

DOKUMENTASJON: Husflidskonsulent Helena Åberg fra Sverige ser på resultatet av saginga sammen med tømrer og mastergradsstudent Kolbjørn Os. Målet er å lære, og dokumentere, oppgangssagas funksjoner. Alle foto: Lill-Karin Nyland

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Hele maskineriet bruker kun ren vannkraft fra elva ved siden av.

DEL

AURSFJORD (Nordlys): Dørene på Aursfjordsaga, opprinnelig fra 1796, står åpne. Utenfor står nysagede, brede planker lent inntil veggen. Innenfor holder doktorgradsstudent Patrik Jarefjäll på med å tegne en nøyaktig kopi av sagtennene, som langsomt skal ete seg gjennom tømmerstokkene.

– Mannfolkene på sagbrukene måtte ha bred kunnskap. Det kom ingen smed hit for å file sagbladet, og det måtte gjøres for hånd, med stor nøyaktighet, sier han.

Dokumentasjon

– Vi er her fordi kombinasjonen av Aursfjordsaga og dens bakmann; Arne Pedersen, er helt unik. Her kan vi lære både av det fysiske, og av den menneskelige komponenten. Uten Arne blir ei slik sag for mange ubegripelig.

Det sier dosent og universitetslektor Peter Sjömar fra Göteborg universitet. Han har vært på Aursfjordsaga i fire dager sammen med seks doktorgrad- eller hovedfagsstudenter fra Norge og Sverige. De har saget flere tømmerstokker for å lære om saga, og for å dokumentere hvordan det gjøres.

– Ved å filme, fotografere, tegne og intervjue, skaper vi en database som kan komme også andre studenter til nytte. Fordelen med at det er håndverkere som dokumenterer, er at alle detaljer kommer med, sier Sjömar.

Leser planken

Selv har han vært med å restaurere sager, men har aldri før sett ei oppgangssag i drift. Aursfjordsaga ble gjenreist og restaurert for over 30 år siden, av Arne Pedersen. Mens Nordlys var på besøk, ble Pedersen intervjuet samtidig med at filmen av saga ble spilt av. Slik sikres kunnskapen om fremgangsmåte, kulturhistorie og gamle ord og uttrykk.

– Det som er interessant, er hvordan snekkerne fikk tak i sine materialer for eksempel på 1800-tallet. Studentene lærer å «lese» materialet for blant annet å se hvilken type sag det kommer fra, sier Peter Sjömar.

Det er økende interesse for å bruke autentisk materiale i forbindelse med restaurering av gamle bygninger. Det bekrefter Kolbjørn Os, tømrer og mastergradsstudent fra Rørosmuseet.

Videreføres

– Alle kan jo for så vidt velge hvordan de skal restaurere. Men så snart man får midler fra for eksempel kulturminnefondet, bør man tilstrebe ekthet, sier han.

Det kan blant annet bety at oppgangssaget materiale bør erstattet med nettopp det.

Kolbjørn Os og husflidskonsulent Helena Åberg prøver å beskrive hvordan et bord sagd på oppgangssag ser ut. Dette gjøres på pc, med faguttrykk og stor nøyaktighet.

– Målet er at andre studenter skal kunne bruke dette, så det må være vitenskapelig. Tidligere dokumentasjon ble ofte gjort av folk som ikke var håndverkere. Når man da skal benytte seg av det 100 år seinere, er det mye som mangler, sier Os.

Heller ikke Helena Åberg har sett ei oppgangssag i bruk før.

– Det er fascinerende å tenke på at hele maskineriet kun bruker ren vannkraft fra elva ved siden av, sier hun.

Artikkeltags