Gå til sidens hovedinnhold

– De fleste vil ha en normal pupp

Artikkelen er over 8 år gammel

Visste du at kapselen rundt silikonimplantatet skrumper inn og blir til en hard klump? TIPS OSS! Vet du om noen som har opplevd ubehageligheter i forbindelse med silikonoperasjoner?

For halvannen måned siden pratet Nordlys med klinikkoverlege Odd-Petter Elvenes ved Tromsø private sykehus.

Her tar han oss gjennom prosessen rundt å få lagt inn silikonimplantater.

Mange spørsmål

– De lurer på masse, begynner Elvenes. Han er spesialist i plastisk kirurgi og har operert mange kvinner som ønsker å legge inn silikonimplantater i brystene.

Mandag skrev Nordlys om Elise Irene Johansen (18) som var i Tromsø for å få operert inn silikonimplantater. Hun er en av flere unge jenter mellom 18 og 25 år som velger å operere brystene. Noen velger å redusere brystene for å slippe belastning på rygg og kropp. Andre ønsker å fylle bh-en fordi de ikke er fornøyd med egen kropp.

LES OGSÅ: Elise har nettopp fylt 18 - nå skal hun ta silikon

– Jeg bruker å si at vil du bli en “Dolly halv-Parton” eller “Dolly hel-Parton”, er du på feil plass, men de fleste sier at de vil ha en normal pupp. Det er en myte at de som kommer til oss og ønsker brystforstørrelse har “vanlige pupper”. De har kanskje bare en brystvorte og ønsker å fylle bh-en, forteller Elvenes til Nordlys.

TIPS OSS! Vet du om noen som har opplevd ubehageligheter i forbindelse med silikonoperasjoner? Tips oss på telefon 77610500 eller send oss en e-post til tips@nordlys.no.

Farlig under amming?

Mange av jentene spør om silikonoperasjon kan være farlig. Ofte er amming og brystmelk et tema.

– I utgangspunktet er det helt ufarlig, bortsett fra at huden blir strukket, for implantatet ligger jo bak melkekjertlene, sier Elvenes.

– Moderne implantater kan du trampe på med skoen uten at den sprekker. Silikonet er som en geleaktig sak, men den geleen vil ikke renne rundt i kroppen, forsikrer han.

Kapsler inn silikonet

Elvenes bruker likevel å understreke at silikonet er et fremmedelement, som kroppen forsøker å “kvitte seg” med.

– Immunsystemet går prinsipielt til angrep på alle fremmedlegemer. Også silikonimplantater. Men det klarer ikke å kvitte seg med det, sier Elvenes.

Resultatet blir at kroppen “pakker inn” silikonet inn i en kapsel, den vil med tiden framstå som en hard klump.

– Det er kroppens måte å gjemme vekk ting på. Hvis det mot formodning skulle lekke, vil kapselen holde silikonet på plass. Det vil ikke “renne” ut i kroppen.

Skrumper inn

– Kapselen inneholder fibroblaster. Kapselen har den egenskapen at den skrumper inn over tid. Før eller siden vil den ende opp som en trillrund kule med silikonet inni. Om det går fire år eller 40 år og om silikonet ligger i leggen eller puppen, vil reaksjonen komme, sier Elvenes.

De yngste jentene tenker seg gjerne én gang ekstra om før de gjør inngrepet.

– Det er ganske mange som går hjem og tenker. Da har jeg oppnådd det jeg vil: at de skal tenke seg om én gang til. Tidligere hadde vi selvpålagt 20-årsgrense, men den er nå satt ned til 18 år, forteller Elvenes.

De avslår omlag 4 av 10 som ønsker plastisk kirurgi.

LES OGSÅ: 4 av 10 blir frarådet plastisk kirurgiske inngrep

Den endelige avgjørelsen

De som kommer tilbake for en ny prat etter å ha tenkt seg om, er gjerne klar for operasjon. Da har de kanskje med seg kjæresten. Men kjærestene holder seg vanligvis klokelig i bakgrunnen.

– Du må ikke la noen andre presse deg til denne operasjonen, sier Elvenes.

I den andre praten går legen gjennom den generelle helsetilstanden, snakker om allergier, tidligere operasjoner, røyk- og akohol-vaner, eventuelle tidligere helseplager.

– Og vi opererer aldri folk som bærer på psykiske plager, sier Elvenes.

Vektskåla

Et naturlig tema når det nærmer seg operasjon er silikonimplantatets størrelse.

– Jo større de er, dess tyngre er de. Det kan illustreres ved å holde et silikonimplantat i den ene handa og en fjær i den andre. Så slipper jeg dem ned. Jo større, jo tyngre, dess raskere faller de ned. Tyngdekraften virker, konstaterer Elvenes.

Pasienten tar på seg en sports-bh, der implantatet legges nedi.

– Så kan vi leke med størrelse. Om det blir 280 gram eller 300 gram, det avgjøres på operasjonsstua, men vi legger inn en prøveprotese etter hennes ønske.

Før operasjonen får pasienten også møte narkosedoktoren og ansestesisykepleieren. De som velger å gjennomføre operasjonen blir stort sett fornøyd, ifølge Elvenes.

– De fleste våkner opp med et smil rundt munnen.

Kontrollen etterpå

Etter operasjonen får pasientene tilbud om oppfølging. Mange synes det er uvant. Man kan også høre at det skvulper og skvetter litt.

–Det er luft i protesehulen, så man kan høre det skvulper og skvetter. Det blir borte av seg selv etter noen få dager. De som har ammet, beskriver det som å ha melkespreng. De som ikke har ammet, sier at det presser litt, sier Elvenes.

Han råder de som vurderer en slik operasjon om å tenke nøye gjennom det.

TIPS OSS! Vet du om noen som har opplevd ubehageligheter i forbindelse med silikonoperasjoner? Tips oss på telefon 77610500 eller send oss en e-post til tips@nordlys.no.

TIPS OSSTLF 77610500 SMS/MMS 2470 kode NORDLYS Epost tips@nordlys.no