Da dronninga måtte vente på hoffreporteren

HOFF, HOFF: Journalistens debut som hoffreporter ble av det spennende slaget. Her møter han Hennes Majestet Dronning Sonja etter mange timers kamp mot den iboende ondskapen i kongeriket. Foto: Ole Åsheim

HOFF, HOFF: Journalistens debut som hoffreporter ble av det spennende slaget. Her møter han Hennes Majestet Dronning Sonja etter mange timers kamp mot den iboende ondskapen i kongeriket. Foto: Ole Åsheim Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Når man skal møte Hennes Majestet på ei øy er det en fordel å være om bord når ferga går...

DEL

Kommentar Den 10. august åpner Dronning Sonja den nye Kyststien på Vannøya. Nordlys er med. Det vil si: Den eminente fotograf Ole Åsheim er helt med, mens journalisten, hvis navn ikke er det vesentlige her, er så trygg på tingenes tilstand at han kjører sitt eget løp.

Reisen er nøye kalkulert, men inn mot kystperlen på Ringvassøya kommer ondskapen i kongeriket til overflaten. Bilføreren foran holder en snittfart som om han var på tivoli, men all fornuft tilsier likevel at han skal med samme ferga og nå bare har satt på cruise-kontrollen de siste kilometrene. Når den generøse sniken endelig svinger av, er det til hele køas forbauselse ikke til fergeleiet.

Det er fortsatt rikelig med sekunder til å rekke ferga, men bilen må parkeres på denne siden. Det er streng beskjed fra arrangørene. På Vannøya er det nemlig «trangt om plassen». Det lille ripset av en Toyota, med journalisten i, triller forbi fergeleiet idet bilene sakte ruller mot baugen. Det trente hoffreporter-øyet ser raskt at Karlsøyfestivalen har vært så elskverdig å skilte med parkering rett ved rådhuset. Rett rundt bensinstasjonen og litt oppi bakken, bare. Minuttene går. Nå står det om sekunder, ned bakken, men for seint: Der legger MS Bognes fra kai med hele kostebinderiet, minus Dronning Sonja, som i likhet med hoffreporteren foretrekker å komme i ensom majestet.

Hoff, hoff.

Men fortvilelsen går raskt over. Det viser seg at det går ei ny ferge om to timer. Med litt hell kan debuten reddes, og den nyslåtte hoffreporter kan seile inn i tide til intervjuet med Norges dronning, om enn noe seint til selve programmet.

Fergeturen går utmerket! Vel framme på Norges 17. største øy er det likevel noe som ikke stemmer. Hvor er de norske flaggene? Den behjelpelige fotograf har sendt kart. Det viser seg at det ikke er så «trangt om plassen» på Vanna som man skulle ha det til. Begivenhetenes sentrum befinner seg tre mil unna og tidsskjemaet går opp i liminga. At øyas eneste drosjesjåfør, tro det eller ei, har hendene fulle på en helt annen øy, gjør ikke saken enklere. Med dalende suksess tar hoffreporteren beina fatt langs vegstykket som ironisk nok ligger i «Skåningsbukta».

Ingen av bilene lang fylkesveg 305 vil ta på den pent kledte haikeren, attpåtil fra karlsøypresten Alfred Eriksens blad. En hvit hest stirrer dumt på den ukjente. Ellers er det ikke en levende sjel å se. Hele øyfolket er nemlig på åpningen av Kyststien! Ender hoffreporterens karriere slik?

Løsningen kommer i motsatt kjøreretning. NRK, som allerede har filmet tilstrekkelig med dronning-materiale og er på tur tilbake til Tromsø, ser den stakkars skikkelsen som kryper seg fram mot målet i sneglefart. Kan det være? Nordlys?

Den barmhjertige statskanal tar med den ene hånden, men gir så absolutt med den andre. Etter to mils haik med NRK, er han endelig der. Men den gang ei.

I mellomtiden har Dronning Sonja bestemt seg for å endre stedet for møtet med pressen. Hun er klar til å møte Nordlys godt inne på selve Kyststien! Strømmen av folk som kommer i motsatt retning øker. Hoff. Er han for seint ute? Fotografen, hoffreporterens beste venn, ser seg rundt. Må han gjøre intervjuet selv? Men se der! Med vind i håret, fanden i hælene og blåbærstriper oppetter beina farer hoffreporteren med tungt alvor over lyngen. Han slår ned blikket og venter på dommen, men blir i stedet benådet: Dronningen vil gi Nordlys et intervju, alene! Se og Hørs hoffnarr måper. Han har da fulgt dronningen hele dagen?

Der kommer hun opp stien! Med et vennlig, men myndig smil, tar Sonja hoffreporteren i hånden og hilser. To minutters intervju blir til to sider i avisa.

Men den beste delen av historien skjuler hoffreporteren mellom linjene, den sniken.

Teksten er skrevet som en del av Nordlys' årskavalkade for 2012, hvor journalistene ser tilbake på hvordan de opplevde året som er gått.

Ingen av bilene lang fylkesveg 305 vil ta på den pent kledte haikeren, attpåtil fra karlsøypresten Alfred Eriksens blad.

Artikkeltags