Tirsdag fortalte Nordlys historien om hvordan Troms er i ferd med å gro igjen med et kulturlandskap i fritt fall. Men det finnes unntak. I Kåfjord kommune langs E6 ligger den lille bygda Skardalen, med sine 20 fastboende, som tok opp kampen mot forfallet - og vant.

- Det går an, men det krever litt innsats, ja, ikke så rent lite heller, sier ildsjel Per Larsen.

Fikk støtte

- Men det hører med til historien at vi i 2009 kom med i prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". Skardalen ble valgt i Troms, som et fjordsamisk område som hadde bevart sin egenart. Og så hadde vi posisjonert oss litt i og med at vi hadde restaurert noen bygg. Så vi ble tilbudt å være med og da var ærerikt, forteller Larsen.

De 22 stedene i Norge fikk en snau million hver til rådighet og måtte søke om midler til hvert prosjekt. Skardalens ildsjeler kastet ikke bort tida og har siden da gjort en formidabel innsats på en rekke områder.

Rundt 50 bygg

- Vi har bevart og restaurert bygninger som tilhører den gamle levemåten. Naust, støanleggene i fjæra, sommerfjøsene og høylaene i utmarka, og vi ryddet skog rundt disse. Vi har tynnet skog, fjernet ungskog der det før var beitelier og bærmark, og det har gitt gode resulatter. Vi har åpnet de gamle skogsveiene, kuveiene og sauestiene slik at de er blitt vandringsveier for folk og dyr. Og de samiske stedsnavnene er bevart og brukes. Skiltene langs skogsveiene og stiene har samiske stedsnavn slik at dette blir historiske vandringer, sier Larsen.

Han anslår at rundt 50 bygg, inkludert naust og støanlegg, er restaurert i bygda.

Men til tross for all innsatsen som er lagt ned, er ikke Larsen i tvil om hva har størst betydning.

- Den meste effektive redskapen er beitedyr. Vi har fått tre sauebesetninger fra nabobygda, rundt 1000 sauer, som beiter her daglig i sommersesongen. Og det er godt synlig. Det holder skoginga igjen.

Håp

Hva framtida bringer for den lille bygda langs Kåfjorden, vet ikke Larsen. De lider som alle andre under fraflytting.

- Vi har et par yngre familier her, og et småbruk som har villsau og islandshester. Et smoltanlegg gir arbeid til 5-10 personer. Og om sommeren tredobles nok innbyggertallet her. Det er mange som har sommerhus her, og mange av utflytterne har bidratt sterkt i arbeidet.

Men han håper at det arbeidet de har lagt ned kan være med på å skape en framtid for bygda.

- Det er blitt veldig fint her. Det vi har gjort gir fine muligheter for visninger, for eksempel til samisk opplæring i skolen, vi har bevart det samiske landsskapet, så vi håper det også vil bety litt i forhold til turisme.

Fortsatt gjenstår det arbeid å gjøre. I utmarka finnes det flere gamme fra krigens dager, gammer som lokalbefolkninga rømte til høsten 1944. En er satt i stand, flere gjenstår.

Gladhistorie

Oskar Puschmann, landskapsgeograf i Skog og Landskap, har selv vært i bygda og liker det han ser.

- Dette er et skikkelig gladprosjekt. Mange sliter med gjengroing og her har man altså gjennom små og store tiltak - med finansiering i bunnen - og ved hjelp av egenkunnskaper, ferdigheter og innsats fått til så mye, sier Puschmann.

Han sier at han føler prosjektet har skapt samhold og glede i bygda.

- Dessuten har de gjort en stor jobb med å samle inn gamle bilder. Og bildene kommuniserer vanvittig godt, sier Puschmann, som har refotografert de samme motivene for å vise utviklinga.

- Jeg har holdt på med dette i 25 år, men jeg lærte så utrolig mye om det samiske kulturlandskapet, Per og Ruth Larsen var fantastiske formidlere, sier Puschmann til Nordlys.