Terningkast 5: Bakgårdshelten

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

MARK STEINER «Broken»

DEL

I Norge er det et relativt stort marked for mørk og melankolsk musikk, et fenomen som har gjort at artister som Nick Cave og Leonard Cohen har solgt ufattelige mengder skiver her til lands. Madrugadas suksess er også en del av dette mønsteret. Hadde verden vært rettferdig, kunne Mark Steiner nå også vært velsignet med samme tilbedelse, for her har vi å gjøre med en artist av et meget høyt kaliber.

Eksilamerikaneren er bosatt i Norge, og mange tror nok også han er norsk, da han med sin imponerende, flytende norsk har frekventert musikermiljøet i Oslo i mange år. Dette er oppfølgeren til den lett sprikende Fallen Birds (2007), og selv om forgjengeren tidvis var veldig bra, har han med Broken løftet seg mange hakk. Låtene er sterkere, produksjonen er mer massiv, Steiner synger med betydelig større mengder pondus, og arrangementene er digre og fabelaktige, løftet frem av ei musikergjesteliste med medsammensvorne fra Tyskland, Australia og USA.

Mark Steiner høres ut som ei optimal blanding av Nick Cave, Stuart Staples (vokalisten i Tindersticks) og kultfiguren Kim Salmon. Det er mollstemte, fordrukne og mørkeblå kulisser, men det er samtidig råsterke låter og en artist som fremstår med hauger av troverdighet og autoritet. Broken er Mark Steiners steg opp til den musikalske rockeliten her til lands (hvis vi er litt bryske og freidige og regner han som en av våre egne). La oss bare håpe at også publikum får det med seg. Fy fasan, for et stykke mørk magi vi her har å gjøre med.

Artikkeltags