Audun hoppet i havet da storkveita beit på kroken

DRONNINGA FRA DYPET: Planlegging og forbredelser over flere dager resulterte i dette unike bildet.

DRONNINGA FRA DYPET: Planlegging og forbredelser over flere dager resulterte i dette unike bildet. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Naturfotograf fra Tromsø tok storeslem i NM.

DEL

– Flaks?

Audun Rikardsen (45) tygger litt på ordet. Han har fått spørsmålet mange ganger. De oppsiktsvekkende naturbildene han er blitt kjent for – og fått priser for – er ikke mulig å ta uten en god porsjon flaks.

Eller er de det?

– Jeg må planlegge, forberede og være tålmodig. Det handler med andre ord om å legge forholdene til rette for flaks, sier naturfotografen som ofte lar jobb og hobby smelte sammen.

Til topp i NM

Denne uka vant han NM i kategorien «Årets naturbilde». Han kapret også NM-tittelen «Årets naturfotograf».

– Konkurransen i år har vært «all time high» med mange svært gode fotografer. Derfor er det lett å bli ydmyk når man vinner – til og med «the double». Audun Rikardsen, som er professor i biologi ved UiT, har ingen problemer med å innrømme at vann fasinerer ham. Noen vil kanskje si at han har dilla på vann og det som finnes i vannet.

RIKARDSENS HJEMMESIDE: Blinkskudd og fotoråd.

– Jeg forsker på elektronisk merking av laks og kveite hvor vi sporer fiskene med små datamaskiner som festes på dem. Og vi har satt i gang merking av den kystnære knølkvalen som nå befinner seg utenfor Tromsø. Det har aldri før vært gjort før på våre breddegrader.

Under feltarbeid på Bjørnøya i 2009 ble han bitt av fotobasillen.

Ble en vekker

Rikardsen hadde med seg lite digitalkamera, kollegaen imponerte med et langt mer kostbart digitalt speilreflekskamera. – Jeg påsto at jeg skulle klare å ta like gode bilder som ham, noe som viste seg å være bare tull. Det som skjedde på Bjørnøya ble en vekker for meg, og jeg gikk i gang med å investere i nytt utstyr.

LES MER: Lær å ta slike bilder!

To år seinere ble han nordisk mester i naturfoto for bildet «Grønlandssel på glattisen». I fjor fikk han 2. plass under EM i naturfoto. I vår oppnådde han premieplass i samme konkurranse.

– Mange tusen naturfotografer kjemper om å gå til topps, derfor er jeg stolt over å ha kommet gjennom det ørlille nåløyet.

– Hva mener du med å legge til rette for flaks?

– Jeg danner meg et indre bilde av hva jeg er ute etter, og planlegger etter det. De beste bildene får jeg ofte i mitt eget nærområde, et havstykke, en fjord eller fjellside hvor jeg har kunnskap om lys, strøm, vind – og ikke minst hva slags dyr, fisk eller fugl – som befinner seg der.

LES MER: Denne sjørøya ga Audun tittelen Norges beste naturfotograf

– Med andre ord lokalkunnskap, sier Rikardsen. Han tilnærmer seg motivene over tid, og han gjør det forsiktig.

Noen av de mest kjente ørnebildene er tatt gjennom flere år på hjemplassen Steigen i Nordland. Rikardsen er etter hvert blitt i stand til å plukke ut enkeltindivider. Han kjenner atferdsmønsteret til de majestetiske rovfuglene.

Forberedt

– Jeg er derfor godt forberedt. Det hjelper også at jeg fôrer ørnene, gjerne i flere dager, før jeg begynner å fotografere. Når de ser båten min flyr de ofte mot meg. Fotografen har dermed klart å oppnå det han ønsker: Tillit og nysgjerrighet hos ørnene. Litt av den samme teknikken bruker han på kval. – Jeg tilnærmer meg dem forsiktig og bruker god tid.

Til slutt hender det at enkelte av dyrene oppsøker båten min og jeg får sjansen til å komme veldig tett på. I motsetning til mange av sine kolleger velger han ofte å bruke vidvinkel (15 til 24 mm) – ikke telelinse – når han jakter motivene sine.

– Da får jeg miljøet rundt med. Uttrykket og følelsen av nærhet blir sterkere. Linsene fester han til et Canon fullformatkamera.

– I tillegg har jeg utviklet min egen teknologi hvor jeg plasserer kameraet på en stang eller jeg fester kamera på en liten flåte som jeg fjernstyrer ved hjelp av trådløs teknologi.

Unikt bilde

Rikardsen er i sitt ess når han får henge over ripa på gummibåten.

– RIB-en (båten) ligger i utgangspunktet lavt i sjøen, og når jeg henger slik er jeg i stand til å komme svært nær og på samme nivå som kvalen. Om kort tid skal han og noen venner holde kurs i natur- og kvalfotografering på idylliske Musvær utenfor Tromsø. Her skal triksene læres bort.

LES MER: Her svømmer Audun (44) med spekkhoggere

Audun Rikardsen har dokumentert kveitefiske på en måte ingen har gjort før ham.

Blinkskuddet kom etter at han instruerte sin to hjelpere om bord i båten. Deretter grep han kameraet og hoppet i havet for å ta splittbilde (over og under vann). På havoverflata ligger RIB-en perfekt i forhold til Rikardsen. Fiskere og båt speiler seg i sollyset. Det skarpe lyset borer seg ned i vannet og forgyller havets dronning på vei opp av det blå dypet. Den henger fast i kroken like under båten.

– Vi brukte mange dager før alt satt som det skulle. Uten god planlegging og forberedelser hadde jeg ikke klart å ta det bildet som jeg hadde bestemt meg for. Kveita ble for øvrig elektronisk merket og sluppet ut igjen som en del av et forskningsprosjekt.

Forskerbakgrunn

Rikardsen har brukt samme teknikk på laks som er fanget av fiskernes flue.

– På mange måter drar jeg veksler på mitt arbeid som forsker og bruker ofte samme planleggingsmåte om det er et forsknings- eller fotoprosjekt, sier professoren som kan mer enn å ta spektakulære bilder.

Han har en fortid som kvalfanger. I fem sesongen var han mannskap om bord på onkelens båt.

Med inuittene

Og han har jaktet kval sammen med inuittene på Grønland. Kvalfangsten har lært ham å forstå hvordan man skal tilnærme seg de gigantiske dyrene.

– Jeg er ekstremt fasinert av den nordnorske kysten. Det er noe helt spesielt ved naturen, folkene, dyrene og årstidene her, og gir det aller beste utgangspunkt for gode naturbilder. Det er ikke tilfeldig at det finnes mange veldig gode naturfotografer i nord. Jeg er ikke alene, under streker Rikardsen.

Den han jobber tettest med er sin fotointeresserte samboer.

De møtte hverandre på en fotosafari

– Og da sa det bare «klikk»?

– Hehe, i hvert fall etter hvert ...

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken