Åpner for skilting på tre språk

I KOFTE: På Samefolkets dag stilte ordfører Jens Johan Hjort i kofte arvet fra tidligere ordfører Herman Kristoffersen.

I KOFTE: På Samefolkets dag stilte ordfører Jens Johan Hjort i kofte arvet fra tidligere ordfører Herman Kristoffersen. Foto:

Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort vil ta vare på kvensk språk og kultur. DISKUTER: Hva bør Tromsø kommune gjøre for å ta vare på kvensk?

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

I et intervju med den kvenske avisa Ruijan Kaiku åpner Hjort for at inngangsporten til Tromsø i framtida kan være skiltet med "Tromsø-Romsa-Tromssa".

Hjort mener det er viktig å ta vare på de språkene og den historien som er knyttet til Tromsø.

– Spennende

– Det ville være et symbol som vitnet om Tromsøs historie og underbygget Tromsøs varemerke som en åpen og inkluderende by. Det skal være godt å være kven i Tromsø, sier Hjort til avisa.

Han mener Tromsø må gå sakte fram i en eventuell ny debatt om skilting på flere språk. Men han åpner for at det kan bli en realitet.

– Trespråklig skilting virker spennende. I mitt hode ville det passe inn for Tromsøs image som minoritetsby og en inkluderende by med fokus på å bevare sin historie. Samtidig vet jeg at mange ser annerledes på det. Her må man ikke gå for fort fram, sier Hjort til avisa.

Ta vare på historien

Til Nordlys sier Hjort følgende:

– Det er riktig at vi som kommune tar vare på historien vår. Jeg har blitt fortalt at den første jenta som ble skrevet inn i kirkebøkene i Tromsø var en kvensk jente. Jeg synes det er viktig at vi ikke får en situasjon at man risikerer at noen blir mobbet for sin bakgrunn, uten at jeg har noe inntrykk at det skjer i stor utstrekning i Tromsø, sier Hjort til Nordlys.

Han er klar over at skilt-debatten som var i forkant av forrige kommunevalg skapte splid og er opptatt av at det ikke skjer på nytt.

– Vi bør se på spørsmålet i en større kontekst. Den gang var det noen i de ulike miljøene som yppet til strid og skapte splid, men vi bør heller gå sammen og se på hvordan vi kan ta vare på hverandres språk og kultur, sier Hjort. Han peker på at Kåfjord har klart dette og har også drøftet spørsmålet med sametingspresident Láilá Susanne Vars. Hjort peker også på at det allerede er skiltet på samisk en rekke steder.

– I Tromsø er det allerede en del skilting på samisk, både på rådhuset, sykehuset, hos NAV og så videre...

– Kan det bli skiltet på kvensk også?

– Ja, jeg kan ikke se at det skulle gjøre noen skade, men jeg dette er noe som må modnes. Skilting bør ikke bli en del av debatten i første omgang, sier Hjort til Nordlys.

Har ikke midler

Hjort kan ikke love noen konkrete tiltak for å ta vare på kvensk språk og kultur. Han peker på at samisk blir ivaretatt av Sametinget, mens kvensk ikke har de samme rammevilkårene.

– Kommunen har ikke økonomiske midler til å tilføre det kvenske språket og kulturen et løft. Her må vi samarbeide med andre og se hva vi kan få til, avrunder Hjort.

DISKUTER: Bør Tromsø kommune skilte på både norsk, kvensk og samisk?

Artikkeltags