Saken har paralleller til den mye omtalte Lindberg-saken fra 1988. Anmeldelsen baserer seg på rapporten fra selfangstinspektør Erna Moustgard, som på oppdrag fra Fiskeridirektoratet deltok på toktet i Vestisen fra mars til mai i 2005.

I strid med fangstforskriftene

I sin rapport beskylder hun selfangerne for å ha benyttet den utskjelte fangstmetoden «krøking» på en måte som er i strid med fangstforskriftene.

Krøking er en måte å heise selen om bord i fangstskuta ved hjelp av en såkalt langtrøe, før selen er blodtappet og erklært død.

Både reder Jens-Petter Kraknes og skipper Karl K. Angelsen bekrefter at de har vært kjent med politietterforskningen, men at noen politireaksjon ennå ikke er forkynt for dem.

Etter det Nordlys erfarer har statsadvokat Lars Fause utferdiget en påtalemessig reaksjon overfor reder og skipper. Uansett om det dreier seg om bot eller tiltale er det grunn til å tro at saken vil havne i retten, ettersom spørsmålet har stor prinsipiell interesse.

Fause opplyser at denne saken er den første siden 1995 som gjelder brudd på fangstbestemmelser overfor sjøpattedyr.

Ny forskrift i 2003

Forbudet mot å krøke sel ble innskjerpet i 1991 som en følge av Lindberg-saken. I 2003 ble det imidlertid gjort en endring ved en ny forskrift som ga adgang til krøking i særskilte tilfeller.

– Endringen innebærer at skipperen gis anledning til å vurdere vær- og isforholdene, sier skipper Angelsen til Nordlys.

– Vi benyttet krøking når været og isforholdene var slik at det var forbundet med livsfare å sette et mannskap ned på isen.

Han forteller at fangsten i 2005 var preget av mye tåke, høye bølger og dårlige isforhold og at en ofte kom i den situasjon at eneste måte å unngå krøking var å heise ned mannskap på svært små isflak mens bølgehøyden kunne være fire-fem meter.

Erfaren selfangstinspektør

Selfangstinspektør Anne Moustgaard som har rapportert forholdet til Fiskeridirektoratet, har vært inspektør på norsk selfangst hele 12 ganger. Hun ønsker ikke å kommentere saken overfor Nordlys.

– Jeg var Fiskeridirektoratets øyne på feltet og har beskrevet hva som skjedde, forteller hun til Nordlys.

Angelsen har hele tiden vært kjent med den uenigheten i de vurderingene vi gjorde oss hver for seg.

– Inspektøren gjorde bare jobben sin, og gjennom diskusjoner har hun og jeg kommet til enighet om hva vi er uenige om, sier han.

– Slik jeg ser det dreier uenigheten seg om tolkningen av hva som er gode og dårlige isforhold.

Inhuman fangstmetode

Inspektør Moustgaard er ikke enig i kapteinens vurdering av at vær- og isforholdene var så kritiske at det var grunnlag for krøking som er en inhuman fangstmetode, en metode som har vært trukket fram i selfangstmotstandernes kraftige protestaksjoner over hele verden.

Etter det Nordlys erfarer inneholder ikke rapporten noen detaljert beskrivelse av enkeltsituasjoner, men skildrer et generelt inntrykk av hvordan regelverket ble praktisert.

Fiskeridirektoratet ville i går ikke frigi rapporten til Nordlys.

Åtte norske selfangstskuter deltok i selfangsten i 2005, fem i Vestisen og tre i Østisen. Ingen av inspektørene på noen av de andre båtene har reist kritikk mot måten fangsten ble avviklet på.

Politisommel

Etter at anmeldelsen lenge har ligget på et bord ved Tromsø politikammer, satte statsadvokat Lars Fause fart i saken da han ble kjent med den i januar. Etter dette har det vært gjennomført nye avhør.

– Det er veldig kjedelig at en slik sak kommer opp, men jeg ser det ikke utenkelig at den kan gi et positivt bidrag ved at den resulterer i at det blir trukket opp klarere regler for grensetilfeller, sier Angelsen.

I dag er Angelsen tilknyttet Høgskolen i Bodø, og underviser og forsker ved fiskeriteknologifaget. Han er klar til å delta i årets selfangst hvis «Kvitungen» blir blant dem som trekkes ut.