FURUFLATEN (Nordlys): 15. september gikk Agnete Grønvoll fra Furuflaten bort, 91 år gammel. Hun sovnet inn på Lyngstunet syke- og omsorgssenter.

Hun var en av de «glemte» kvinnene som reddet livet Jan Baalsrud.

Vi er i krigsvinteren 1943. 29. mars startet dramaet da M/K Brattholm går inn Toftefjorden i Karlsøy kommune med 12 norske motstandsmenn om bord. Der blir den senket av et tysk krigsskip. 11 av mannskapet blir drept på stedet eller tatt til fange. Bare en overlevde og klarte å flykte.

Noen dager seinere er en av de ukjente kvinneheltene fra 2. verdenskrig involvert i det dramaet som utspant seg, og aksjonen som ble satt i gang, for å redde den eneste overlevende fra tragedien i Toftefjorden, Jan Baalsrud.

Beskjeden

Agnete hørte ikke til de som pratet for ofte og med store bokstaver om sin innsats under redningsaksjonen for Jan Baalsrud, tvert imot, selv om hun sammen med Marius, han som seinere ble hennes mann, bidro i avgjørende grad til å redde livet til Jan Baalsrud.

Hennes innsats er imidlertid blitt godt kjent gjennom tre bøker, to på norsk og ei amerikansk, og ikke minst via den Oscar-nominerte norske filmen «Ni liv», samt ei teaterforestilling om det som skjedde for 60 år siden. På Furuflaten er det også et stort Baalsrud-rom på Furustua med både gjenstander fra flukten, fotografier og tekster, blant annet.

Sterk kvinne

8. april 1943 traff dramaet Marius Grønvoll og hans familien. Da stupte bokstavelig talt Jan Baalsrud inn i nabogården til Marius i Øvergård på Furuflaten. Der holdt hans søster til med sin familie.

For Marius var aldri i tvil om at mannen i norsk marineuniform måtte reddes og bringes i sikkerhet. En av hans beste støttespillere var Agnete, født Lanes, den eldste i en søskenflokk på sju.

Hun var en sterk kvinne, vant til å jobbe på det lille gårdsbruket til sine foreldre, og hun hadde utmerket kondisjon. Det er sagt at hun svømte fra Furuflaten til Pollneset, en distanse på et par kilometer.

I filmen «Ni liv» der Henny Moan spiller henne, blir hun framstilt som ei svak kvinne som nesten besvimer av utmattelse på fjellet der Jan Baalsrud er brakt i sikkerhet i ei snøhule ved en stor stein. I filmen framstilles hun også som mor til et lite barn. Agnete giftet seg etter krigens slutt med Marius og fikk det første av sine sju barn (to jenter og fem gutter) i 1948.

Farlig

Under krigen var Marius begeistret for den da 20 år gamle kvinnen og ba henne bli med til fjells om natten for å se til Jan Baalsrud. Agnete nølte ikke med å si ja, selv om hun var klar over hva som ville skje om de ble tatt av tyskerne. Hennes bror Olav, da 17 år gammel, hadde vært med å dra Baalsrud opp den bratte fjellveggen.

Turen over Lyngenfjorden og oppstigningen i den bratte og snøkledde fjellveggen, ble en prøvelse både for Agnete og Marius.

For få år siden fortalte hun til meg og ei gruppe engelskmenn som hadde gått i Baalsruds spor fra Toftefjorden, om hva hun tenkte da hun ble spurt om den avgjørelsen.

– Jeg var aldri i tvil da jeg ble spurt, selv om jeg var klar over hva som ville skje med meg om vi ble tatt. Og da jeg så Jan Baalsrud første gang var jeg sikker på at han var død, og var han i livet måtte han ikke lide mer. Det gjorde vondt å se han.

Historien satte nok preg på hennes liv på mange måter. Hun ble enke i 1972, men drev det lille gårdsbruket i mange år etterpå.

Agnete Grønvoll ønsket ikke å ta turen til Slottet da de gjenlevende redningsmenn- og kvinner fikk audiens hos Kong Harald.

Agnete Grønvoll blir gravlagt fra Lyngen kirke fredag 27. september.