(Nordnorsk debatt)

"Pga. prosjektets størrelse vil Nord-Norgebanen (NNB) ha et potensiale for både mer effektiv bygging, smartere industrielle løsninger og mer effektive gjennomføringsmodeller enn det som ligger i all norsk erfaring fram til nå."

Dette sier Metier OEC AS i sin usikkerhetsanalyse om NNB i regjeringas 2019-utredning. Her er et lite utvalg av deres eksempler:

  • Strømskinner i tuneller som reduserer behov for tverrsnitt/høyde.
  • Prefabrikkerte multifunksjons innredning spesielt for TBM-tuneller (tunellboremaskiner).
  • Prefabrikkerte bruspenn, inkl. viadukter, ved krevende grunnforhold.

Usikkerhetsanalysen konkluderer med at "det bør være et oppnåelig mål at NNB skal drive fram en teknologiutvikling som gir inntil 20 - 30% lavere kostnader enn dagens byggemetoder, uten at det går på bekostning av kvalitet, regularitet og levetid."

Og når det gjelder optimalisering av trasevalg frarår Metier OEC AS noen av 2019-utredningens spesielle bruløsninger og en unødig undersjøisk tunell-løsning på traseen Fauske - Tromsø. Deres alternative løsninger ville innebære ei innsparing på drøyt 13 milliarder 2019-kroner.

Etter nylig å ha lest samferdselsminister Knut Arild Hareide sin artikkel "En ambisiøs og realistisk transportplan" i diverse aviser, skulle en nesten tro at han har latt seg inspirere av nevnte usikkerhetsanalyse - hvor den enn måtte befinne seg. For her slår han fast at tida nå er over for å planlegge store prosjekt uten å søke etter nye løsninger - og at framtidas infrastruktur skal tilpasses framtida og ikke fortida. Kontinuerlig optimalisering er verktøy nr.1, som han sier, og at det skal gi mer igjen for pengene.

Men det var nok ikke en framtidsretta NNB han her hintet om. Byggeindustrien bygg.no publiserte 3. mars at regjeringa vil gi Nye Veier AS oppdraget med å bygge både Ringeriksbanen og ny E16. For 35,6 milliarder blir det 40 km dobbeltsporet jernbane mellom Sandvika og Hønefoss, der en 23 km lang jernbanetunell inngår, samt 24 km ny firefelts Europavei. Dette fellesprosjektet med byggestart i 2024 eller 2025 omfatter også ny jernbanestasjon ved Sundvollen og flere lange bruer.

Det som derimot slo an i forrige ukes nordnorske aviser, var lekkasjene fra regjeringas NTP-forslag:

  • Hålogalandsveien, Sortland - Harstad - Evenes, med sine 150 km der 37 km er ny veitrase.
  • Sikrere veitraseer gjennom Sørfold, en strekning på 53 km og med 16 utdaterte tuneller.
  • Veiutbedringer i Nord-Troms: Nordkjosbotn - Hatteng og Olderdalen - Langslett.

Det er lett å forstå gleden hos alle som i årevis har kjempa for høgst påkrevd sikrere tuneller, breiere veier med forsterka veidekke og slakere kurvatur, og for nye veitraseløsninger. Men dette er ikke nok! Resultatet blir at Nord sitter igjen med tungtrafikken fremdeles på asfalt, CO2-utslipp med straffetoll fra Eu og med trafikkfare for alle andre veifarende.Hvor ble det av Hareides varsla "kontinuerlige optimalisering" - eksempelvis med å bygge fellesprosjekt vei/jernbane som i sør? Med så mange utredninger som allerede finnes av både vei og bane, ligger ei samordning godt til rette i Troms og Nordland.

Det var forstemmende å se samferdselsråd for Troms og Finnmark, Kristina Hansen, proklamere si forventning til NTP (2022 - 2033) i nordnorskdebatt.no 4.mars. Der slår hun fast at "Det er vår tur nå!" - uten å nevne jernbane med et ord. Riktignok snakker hun varmt om "transportinfrastruktur," - et uttrykk som kan tolkes i mange retninger. Dersom hun også innlemmer jernbane i uttrykket infrastruktur, hvorfor ikke si det like tydelig som hun framsnakker havner og veier? Det er nedslående at hun i denne situasjonen ikke velger å ta på seg hatten som leder av det nystifta Arktisk jernbaneforum "som skal være en møteplass for aktører med ansvar, myndighet og interesse for jernbaneutvikling i landets nordligste region".

Ei storslått feiring av kun nye veistrekninger og hardt tiltrengt og selvfølgelig veivedlikehold, hører fortida til. Tildeling av disse veimilliardene for Nord skal ikke gå på bekostning av Nord-Norgebanen, som vil løfte Nord-Norge inn i framtida som en likestilt landsdel. Det bør alle nordnorske politikere med makt, og de som ønsker fortsatt makt, merke seg.