(Nord24)

Høy gjeld og høye eiendomspriser utgjør en betydelig risiko for den økonomiske og finansielle stabiliteten i Norge. Gjeldsveksten blant husholdningene har i flere år vært høyere enn inntektsveksten, slik at gjeldsbelastningen, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, er høyere enn noen gang. Også gjelden i norske ikke-finansielle foretak, målt som andel av BNP, er på et historisk høyt nivå. Prisstigningen på boliger og næringseiendom har vært sterk i mange år, særlig i Oslo-regionen.

Nordmenn har gjennom flere år bygget seg opp større gjeldsbelastning enn inntekten har økt. Forskjellen mellom gjeld og disponibel inntekt er større enn noen gang, også for næringslivet.

Samtidig har nordmenn små buffere, det vil si lite penger i banken for å dekke uforutsette utgifter.

Det fremgår av Finanstilsynets rapport Finansielt utsyn.

Stor risiko

Tilsynet mener dette utgjør en betydelig risiko for økonomisk stabilitet i Norge.

- En stor andel av husholdningene er sårbare for inntektsbortfall og renteøkning. Den høye gjeldsbelastningen innebærer at selv en moderat renteoppgang vil føre til betydelig høyere rentebelastning, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.

Boliglånsforskriften som kom for to år siden har gitt strammere utlånspraksis i bankene. Likevel har veksten i gjeld holdt seg høy.

Samtidig øker misligholdet og bankenes tap. Det vil si at mange ikke klarer å finansiere lån med nye lån.

Denne sommeren åpnes også de nye gjeldsregistrene, som vil gi banker oversikt over kundenes samlede gjeld, også forbruksgjeld og kredittkort.

 

- Det er en risiko for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til utlånstap og tap av omdømme for bankene og stor personlig belastning for den enkelte låntaker, sier Baltzersen.

 

Nær en halv million inkassosaker

Nord24.no innhentet i november data for inkasso for kommuner og bydeler i Troms.

Mellom bydelene i Tromsø er det store forskjeller.

Her utpeker følgende seg på topp:

  • Elverhøy: 49.165 kroner per person
  • Prestvannet: 84.332 kroner per person
  • Sentrum: 85.457 kroner per person

I bunn - altså med mest betalingsanmerkninger - er følgende:

  • Workinnmarka/Norrøna: 252.962 kroner
  • Ramfjordbotn: 252.274 kroner
  • Hamna: 210.231 kroner

Her kan du søke deg frem til sammenhengen mellom formue, inntekt og betalingsanmerkninger helt ned på bydelsnivå. Scroll inn og klikk på kartet for info på hver prikk:

Finanstilsynet har gjort en undersøkelse av et utvalg inkassoforetak:

  • Om lag 21 mrd. kroner i forbrukslån var til inndrivelse ved utgangen av 2018, en økning på 18 prosent siste år
  • Om lag 470 000 saker
  • Gjennomsnittlig 45 000 kroner per sak
  • Størstedelen av sakene gjelder låntakere fra 30-50 år
  • Banker selger porteføljer av misligholdte forbrukslån til finansieringsforetak, hvor mange har inkassoforetak i samme konsern

Tilsynet mener å ha avdekket uheldig praksis i bankene. Kundenes betalingsevne blir overvurdert, og bankene tilbyr aktivt mer lån enn kundene ber om.

- Veksten i husholdningenes forbrukslån har avtatt noe, men årsveksten er fortsatt høy. Omfanget av mislighold og tap øker. Det er en risiko for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til utlånstap og tap av omdømme for bankene, og stor personlig belastning for den enkelte låntaker, skriver tilsynet i sin rapport.

Om boligprisene skulle gå ned, kommer både husholdninger og banker til å slite mener tilsynet:

- Mange norske banker, særlig de største, er i betydelig grad finansiert i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. Dette gjør bankene sårbare for markedsuro. De siste årene har bankenes utlån med pant i bolig økt betydelig både absolutt og som andel av samlede utlån. En stor del av denne veksten er finansiert ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett ሺOMFሻ. I tillegg har bankene investert betydelige midler i OMF utstedt av andre banker. Utviklingen i boligprisene har dermed stor betydning både for bankenes kreditt- og likviditetsrisiko.

Selv om veksten i boligprisene beskrives som moderat den siste tiden, peker Finanstilsynet på at høy prisvekst over lang tid har bidratt til å øke fallhøyden.

– Når panteverdiene øker, gir det rom for å ta opp mer lån, som igjen vil presse prisene oppover. Høy pris- og gjeldsvekst over tid kan føre til at ubalanser bygger seg opp og øker risikoen for tap i banker og livsforsikringsfond, sier Baltzersen.