EU-kommisjonen la tirsdag fram den femte sanksjonspakken rettet mot Russland. I den inngår et forslag om å innføre forbud mot russiske skip i EU-havner.
Forslaget må vedtas av alle unionens medlemsland. Dette forslaget er også til vurdering i den norske regjeringen, bekrefter Nærings- og fiskeridepartementet overfor NTB.
Regjeringen freder fiskeriene mot sanksjoner: – Det kommer en tid etter Ukraina-krigen
Ny sanksjonspakke
– Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt, og vi vil gjennomføre også denne sanksjonspakken. Nå vil vi gå gjennom forslagene fra kommisjonen og vurdere om det er behov for tilpasninger når pakken skal innarbeides i norsk rett, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Det er ikke mange ukene siden regjeringen sa det var uaktuelt å stenge norske havner for russiske skip.
– Det er ikke aktuelt nå å nekte russiske fiskefartøy adgang til norske havner. Dette er en del av fiskerisamarbeidet. Det er vår linje nå, sa Skjæran til Nordlys 9. mars.
Fiskeri- og havministeren er tydelig på at fiskerisamarbeidet med Russland i nord er viktig og skal vernes fra sanksjonering, men at Russlands krigføring i Ukraina må få konsekvenser.
Spesielt hendelsene i byen Butsja utenfor Kyiv, der flere hundre sivile ble funnet drept etter at russiske styrker trakk seg tilbake, har satt saken i et annet lys. Sanksjonspakken ble lagt fram få dager etter at bilder fra byen Butsja ble kjent.
– Hendelsene i Butsja har rystet oss alle, og må få konsekvenser for Russland, sier Skjæran.
Styreleder: – Marginal inntekt
Styreleder Jarle Heitmann i Tromsø havn, et kommunalt eid selskap som drifter flere offentlige havnearealer i Nord-Norges største by, sier han forholder seg til reglene som settes sentralt.
Heitmann tror imidlertid ikke en eventuell utestenging av russiske skip får store økonomiske følger for Tromsø havn.
– Trafikken er såpass marginal at dette ikke vil ha mye å si for oss. Vi har flere bein å stå på. Det så vi under koronapandemien da cruisetrafikken stoppet opp, sier Heitmann, som selv er preget av de bildene som de siste dagene er dukket opp fra den ukrainske byen Butsja.
– Jeg lar meg påvirke av det som skjedde i Butsja og de krigsforbrytelsene som er utført der. Sanksjoner som vi nå ser er virkemidler som må tas i bruk. Personlig er jeg mer tilhenger av slike sanksjoner i dag enn for en uke siden, sier Heitmann.
Heitmann er tydelig på at Russlands handlinger i Ukraina må få konsekvenser. For Tromsø kan dette bety at ingenting blir som før, også innenfor det maritime.
– Det vil jo gå flere år før dette eventuelt normaliseres når vi snakker om sanksjonene. Uansett er dette en «game changer», sier Heitmann.
Før han ble politiker på heltid var Heitmann ansatt i Norges idrettsforbund. En av oppgavene var å jobbe med det sivile folk-til-folk-samarbeidet mellom Norge og Russland.
– Det er mange som har lagt ned titusenvis av dugnadstimer i dette samarbeidet. Det å se at denne kontakten nå også er død, er også sørgelig oppe i alt det andre sørgelige, sier Heitmann.
I går ville han ikke stenge ute russere. Nå kan han bli tvunget av EU
Enkelte unntak
I forslaget fra EU går det fram at det vil være forbud for russiskdrevne skip å gå inn til EU-havner, men at det kan gjøres enkelte unntak for nødvendige varer som landbruks- og matvarer, humanitær bistand og energi.
Stengte havner var et av tiltakene Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ba om da han talte til Stortinget forrige uke.
Etter talen gjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) det klart at dette ikke var aktuelt, og han viste til at Norge og Russland har et omfattende fiskerisamarbeid. Høyre-leder Erna Solberg mente heller ikke det var en god idé.