(Nordnorsk debatt)

Dette er en fundering omkring landets private formuer, og mange formue-eieres vegring mot å beskatte disse. Bare så det er sagt; jeg er glad for at vi har formuende eiere i dette landet, samfunnet er avhengig av at privat næringsliv fungerer med overskudd og at formuer blir til. Dette skaper muligheter for videre utvikling, formuer skaper grunnlag for flere arbeidsplasser, for utvikling og for samfunnsbygging generelt. De fleste formuer er bygget med eiers risiko for tap, og når dette går godt er det veldig flott. Alt vel i det grunnlaget.

Fascinasjonens øyeblikk

Men det er kapitaleiernes vegring mot å beskatte formuen, som på en måte fascinerer. Fordi jeg i min ikke-formuende tilstand, tenker at i en formuende situasjon vil jo dette være mitt lille ekstra bidrag til samfunnet. I tillegg til at formuen gir meg bedriftsutviklende muligheter. Samfunnet har gitt meg muligheten til å arbeide opp en formue, skulle ikke jeg gi litt tilbake? Sånn tenker jeg, en ikke formuende sosialdemokratisk medborger.

Nyrike klager mest?

Men ville jeg tenkt slik hvis jeg personlig plutselig (relativt), ble ganske så formuende? Jeg liker å tenke at min overbevisning ville stått støtt, uansett formue. Men det er mulig å bruke kjente eksempler de senere år til å så tvil. Flere kjendiser, gjerne innen idrett og kulturliv, er blitt såkalt nyrik. De laget og lager business ved siden av og etter sin eksempelvis berømte idrettskarriere, og ble på en måte rike over natten. Noen veldig rike. Noen av de står frem med klager over formueskatten. Nå har ikke jeg hatt noen slik karriere, ikke i idrett i hvert fall. Men ville jeg havnet med hodet rett inn i samme klagemur? Det tror jeg vi aldri får svar på, men jeg liker å tro at det ikke ville skjedd. Hvorfor? Fordi jeg er overbevist om at i et samfunn er vi alle avhengig av å tjene og yte og dele. I mer eller mindre grad. Altså etter evne.

Hvor stor er formueskatten?

Jeg har for meg selv laget en tabell, og dermed kunne «lekt» rik næringslivsmann. Med muligheter for å bidra med formueskatt. Altså må formuen være over 1,5 mill kroner, og satsen er etter det jeg har lest under 1 (en) %, mer nøyaktig delt i beskjedne 0,15% til han stat, og 0,7% til den heldige kommunen. Unntatt til Bø kommune da, som nøyer seg med 0,2% formueskatt. Dit flytter derfor noen nyrike som ser muligheter for å unngå noe av sitt samfunnsbidrag.

Men hvor mye blir dette i kroner?

Jo, hvis jeg er formuende med 10 million kroner (altså over fritaket på 1,5 mill kr), er bidraget til kommunen 70.000kr. Du leser rett, det er faktisk ikke verre. Med slik formue på 10 mill kr vil jeg sikkert ha overskudd nok til å bidra med ca 6 tusen kr pr mnd.

Enn da med formue på 100 mill kr? Da er bidraget til kommunen 700 tusenlapper. Unntatt for Bø kommune da, som gir tilbake en halv million kroner til bedriftseieren. Heldige Bjørn Dæhlie, kanskje han er i dette formues området? Edelt overfor Bjørn av Bø kommune, men for en halv million kroner kunne nok kommunen bidratt en del til kommunens eget kultur- eller idrettstilbud ….for eksempel for de små barna.

Er det ikke lite grann flaut?

Men la oss ta steget helt ut til de store oppdrettsfisk-eierne, spesielt en Witzøe har klaget i det siste. Hvis formuen hans er på en milliard (den er trolig mer), er bidraget til kommunen på 7 mill kr, eller ca 600 tusenlapper pr mnd. Unntatt Bø kommune da, som ville gitt tilbake til den rike hele 5 av de 7 millionene. Penger Bø kommune kunne brukt til egenkapital for å bygge …..en idrettshall? Og jeg tror at for eksempel nettopp oppdrettsbransjen - som i mange år nå har hatt fortjenestemargin ingen har lov å drømme om, de er ikke nevnt som mulig i bedriftsøkonomiske bøker, så mange hundre prosent er de, at de har overskudd til å bidra litt til samfunnets salt i grøten. Ærlig talt. At dokker ikke skjemmes, tenker jeg ganske forbauset noen ganger. Hvordan klarer dere å se inn i medias kamera med åpne, nesten sørgmodige øyne, og fortelle til det samfunnet som har gitt dere muligheten for rikdom, at dere vil svikte? På et område der de færreste andre er i nærheten?

De gode unntak finnes

Bedriftseiere blir ikke rik uten at ansatte yter fra sin arbeidskraft. Bedriftsøkonomiske rammevilkår gir bedriftene muligheter til å investere, til å leve i dårlige og gode år. Uten å gå lenger i dette bildet, så er det faktisk mange bedriftseiere som har skjønt denne tegningen. De gir tilbake til samfunnet, faktisk mer enn det kreves rent skattelovmessig. Torsken på Senja er et eksempel på det, der har bygdas rike oppdrettseier Jarle bidratt til materielt oppsving i det lille samfunnet, gamle bygg er restaurert og det legges – slik jeg har lest meg til i lokalavisen, hans private kapital i servicenæringer som bygda kan leve av og utvikle. Kanskje ikke svimlende verdier i forhold til bedriftens inntektsside, men det er utført i frivillighet, og det er således en gave til samfunnet ingen kan kreve av Jarle.

Trond er et fyrtårn

Jeg liker å si at en jeg kjenner i Bergen som heter Trond, han er milliardær, sosialdemokrat - og han erklærer ofte en glede over å betale skatt, mye skatt. I tillegg øser han ut av sin formue til gode formål. Han gir så det monner til helse (UNN og vi i nord har mye å takke Trond for), kultur, litt toppidrett (bl a TIL) og sikkert mange andre sektorer. Men kanskje mest gir Trond til breddeidrett, fordi han vil at idrett skal være for at de mange barna, som skal slik få nye muligheter. Åsane som er en bydel nord for Bergen, bygger nå en stor idrettsarena, for tusener av barn i alle aldersgrupper (også voksne). Blant annet en ishall vi i nord bare kan drømme om. Så blir det opp til klubbene som skal inn i arenaen, å forvalte dette gullet godt, ved å drive strukturert og god klubbutvikling.

Samfunnets skattepenger har mange formål. De pengene rekker ikke til alle gode formål, derfor må det prioriteres. Lovpålagt har første prioritet. Derfor blir noe realisert kjapt, andre prosjekt tar år, kanskje mange tiår. Noen gode prosjekt blir aldri realisert. Innen idrett har vi mot formodning, mange realiseringer flere tiår før den offentlige køen ga plass, takket være Trond. Eller takket være rike mennesker med samme støpning som han Trond. Den gavmilde milliarder. Han har skjønt at samfunnet må bygges på mange pilarer. Idrett og kultur er en viktig bestanddel. Der ser han på seg selv som nesten utrolig heldig som får lov å bidra. Det er ikke tvil i min sjel om at samfunnet trenger flere av Trond sin støpning.

Godt valg folkens, bruk stemmeretten din